Gjemte brev med statsadvokatens pålegg i tolv år

– Denne saken er særdeles uheldig behandlet! Jeg forventer nå at ledelsen ved retts- og påtaleseksjonen tar kontakt med klager og redegjør for og beklager den uheldige saksbehandlingen innledningsvis, skrev  statsadvokaten til leder for retts- og påtaleenheten, politiinspektør Jens Elsebutangen sommeren 2001.

Slik startet marerittet med Follo og senere Øst politidistrikt.

Statsadvokaten fortsatte:

– Jeg håper å få saken inn igjen med et skriv hvor det fremgår at politiet iallfall har forsøkt å ordne opp med klager, og hvor en eventuell opprettholdelse fra klager om at det klages, er seriøst kommentert!!

Ingen opprydning, ingen unnskyldning

Jeg er selvfølgelig aldri blitt kontaktet for redegjørelse, beklagelse eller opprydning. Snarere tvert i mot.

I årene etter har jeg opplevd at falske anklager om alt fra tyveri av kjæreste via nettdating-side til bilkjøring i bilen jeg solgte tre måneder tidligere, eller påstander om at jeg er uønsket i min kjærestes begravelse med politiutrykning i Oslo og Øst politidistrikt, er tatt alvorlig. Det aller meste er blitt behandlet av politiinspektør Jens Elsebutangen personlig, til tross for at han satt som leder av retts- og påtaleenheten i 18 år. Lederen skal ikke gå inn i enkeltsaker, men han har gjort det i mine hvert eneste år – inntil han måtte fratre i 2018.

Anmeldelser av dem som anmelder meg for trusler, vold og forfølgelse, er ikke en gang blitt registrert, selv ikke når de har kommet fra advokater.

Harald Skjærvø tilbyr Irene Hov å knekk knea til Kristin Bruun
Kvinnens venn tilbød å ta et hjemmebesøk og «knekk knea» mine, fordi jeg enda en gang hadde invitert henne til konfliktråd.

Konfliktråd – spill for galleriet

Politiet påstår at jeg inviterer til konfliktråd eller hva som helst kvinnen måtte ønske seg for å la meg være i fred, som «spill for galleriet».
Spiller politiet selv for galleriet, sammen med hennes ulike prosessfullmektiger og venner når de oppfordrer henne til å akseptere løsning i konfliktråd?

BRAGE HUSDAL – trygler: Men – men – nå må du også høre på meg. Men å møte henne i noe konfliktråd som hun ønsker – det er uaktuelt for deg – ?

KVINNEN (fnyser og blir hysterisk): Det er helt uaktuelt! Det er så uaktuelt som – jeg dør før jeg møter henne noe sted –

BRAGE HUSDAL: Ja. Ja, det er tydelig – (blir avbrutt)

KVINNEN:  Hun kommer hjem og sitter og spionerer på meg, hun kjører rundt huset mitt – fy faen, vet du hva? Det er helt ufattelig at ikke dere har stoppet henne for lenge siden!
(Fra kvinnens publiserte lydopptak av samtale med Brage Husdal i Øst politidistrikt 19.02.2018)

18 års trakassering?

Gjennom disse 18 årene under Elsebutangen, har påtalemakten fremstått som part i  saken. Saksbehandlingen minner mer om trakassering med dokumentfalsk (ting er fjernet med blanco, og skrevet over for hånd, hemmelige besøksforbud fra politiadvokat Marthe Gaarder som skrev for hånd bakpå at det var blitt forkynt for meg, og at jeg ikke ønsket rettslig behandling av det, brev om besøksforbud til dem det gjaldt er liksom «mistet» ut av politiets registre og datamaskiner, politiet ser ikke forskjell på anmeldelser for bedrageri og falsk anklage om bedrageri og forfølgelse, med mer.

I tillegg kommer saksbehandlingen fra særlig Marthe Gaarder hvor saksdokumenter aldri ble registrert, og ved innsyn tre år senere lå en rekke dokumenter slengt inn blant andre, uten dokumentnummer, og uten mulighet til å referere til dem. Henvendelser med spørsmål om hvordan man skal referere til de ulike saksdokumentene uten nummer, er aldri besvart.

Jeg synes ikke at Politi Øst har vist seg nøytrale og objektive i saksbehandlingen, som minner mer om demonisering med falske anklager som jeg aldri har fått forsvare meg mot. Jeg har aldri hatt skyld i at Elsebutangen fikk kritikk. Jeg har aldri hatt ansvar for at en som Elsebutangen ble ansatt, og fikk lede politidistriktet ut i det uføret det endte opp i. Ikke at jeg er anklaget for det, men det føles slik. Hver gang mine klager realitetsbehandles, får jeg medhold. Det er heller ikke min skyld. Det betyr at politiets saksbehandling er kritikkverdig, og etter min oppfatning tidvis direkte lovbrudd. Som Nina Sofie Gjersøyen og Marthe Gaarders dokumentfalsk.

Politi Øst har også ressurser til å sende en politiadvokat i retten for at jeg skulle ilegges et «gjensidig besøksforbud» mot kvinnen som er årsak til at jeg har flyttet til hemmelig adresse uten å melde flytting i Folkeregisteret, og at jeg sa opp jobben nesten på dagen i 2016.
Det er helt uvanlig at politiet sender noen i retten i slike saker, og det er enda mer uvanlig at noen ilegges gjensidige besøksforbud. Særlig at folk som har måttet gi opp å leve et normalt liv med normale relasjoner og jobbsituasjon, blir ilagt besøksforbud mot forfølgere. Politiadvokaten tryglet meg i retten om å godta et gjensidig besøksforbud: det ville være til min fordel. Tingretten opphevet selvfølgelig besøksforbudet. Lagmannsretten ila det igjen, etter at politiadvokat Daniel Sollie hadde fremstilt saken mildt sagt uetterrettelig. Jeg vil redegjøre nærmere for det i et annet innlegg.

Politisvikt

Fra dom i saken mot kvinnen, som viser at politiet har sviktet meg fullstendig ved å ikke behandle anmeldelsene, heller ikke klagene på at anmeldelsene ikke registreres, eventuelt ikke etterforskes:

«I perioden fra torsdag 21. januar 2016 og frem til onsdag 4.januar 2017 publiserte hun gjentatte innlegg omhandlende (mitt navn) på Twitter og Facebook og egen blogg, samt kommenterte på andres kommentarer, hvoretter hun blant annet omtaler henne som utilregnelig, stalker, samt retter noen av innleggene sine til (mitt navn)s daværende arbeidsgiver (NN) AS. Hun truet med å publisere og/eller publiserte utleggsforretninger, rettsavgjørelser andre private opplysninger.»

«(Kvinnen)s publiseringer fremstår som regelmessige og systematiske, og tidvis som helt selvstendige «angrep» på (mitt navn) uten forutgående handling fra (mitt navn) sin side.

Retten peker på at det i bloggen til (kvinnen) finnes en rekke innlegg som «Hva politiet kan hjelpe deg med?!», «Om å identifisere en stalkern samt om flere rettssaker. I bloggen angis (mitt navn) å samarbeide med en sakkyndig i barnesak mot (kvinnen). Det er beskrevet at straffesaker mot (mitt navn) er henlagt på grunn av tvil om (mitt navn)s tilregnelighet, videre er det fremlagt straffesaksdokumenter knyttet til anmeldelser og klager fra (mitt navn).

Det beskrives videre at (mitt navn) har forfulgt (kvinnen), samt innlegg knyttet rettsaken mellom (mitt navn) og (kvinnen) herunder publisering av dom, sakskostnader og utleggsforretninger. Retten viser til at (kvinnen) har over 4000 følgere på bloggen, og at bloggen er «ratet» slik at et google søk på (mitt navn) vil gi et høyt treff på sjikanebloggen, og som gjør at alle som søker på hennes navn lett vil få tilgang på kommentarene til (kvinnen).

Retten viser videre til at (kvinnen) ved gjentatte anledninger har kommentert i debatter eller på twitter der hun har linket til nettstedet «minekommentarer». Blant annet 18. mars 2016 der hun som en kommentar til et innlegg (mitt navn) har på Twitter skriver «Men han har ikke lest din avskyelige netthets mot andre?!», slik at andre som følger (mitt navn) ledes til sjikanen angitt i bloggen.

Retten bemerker for øvrig at denne tweeten er en kommenter på et innlegg fra 06. september 2015 slik at det utvilsomt ikke fremstår som noen retorsjon. Det er også i tweets fra (mitt navn) lenket til «minekommentarer».

Det legges også vekt på at (mitt navn) fra mai 2016 og retter flere henvendelser til (mitt navn) arbeidsgiver (NN) ved å tagge @(NN) i innlegg rettet mot (mitt navn) der linken til «minekommentarer» er tatt inn, og at hun foretar direkte henvendelser til @(NN) om (mitt navn).

Det publiseres også innlegg rettet til arbeidsgiver gjennom Facebook.

Videre viser retten til innlegg av (kvinnen) på Facebook der hun oppgir (mitt navn)s navn, adresse, salgsannonsen på boligen og arbeidsforhold, samt at hun omtaler (mitt navn) som utilregnelig med link til publisering av henleggelsesbeslutningene.»

«(Kvinnen) har drevet med unødvendig og urimelig sjikane, og hun synes å ha vært drevet av et personlig forfølgelsesmotiv. Slik denne saken ligger an, er (kvinnen) ikke vernet av ytringsfriheten.

Bloggen «minekommentarer» er for øvrig åpen og tilgjengelige for alle på nettet samt indeksert slik at Google – søk på (mitt navn)s navn gi treff på bloggen. Retten viser også til at det er den samlede helthetsvurderingen som er avgjørende herunder (kvinnen)s innlegg på twitter, Facebook, diskusjonsforum og grupper linker til «minekommentarer».

(Kvinnen) har forklart at hun har behov for å meddele sitt nettverk om (mitt navn) og at hun har tatt til motmæle mot de publiseringer som (mitt navn) har kommet med.

Retten kan ikke se at det er grunnlag for å anvende en retorsjons-tilnærming i denne saken og viser blant annet til at (kvinnen) tidligere har tatt til orde for å sende en torpedo mot (mitt navn), at hun var den som hevdet det ikke var inngått noen avtale mellom partene om å fjerne innlegg i 2015, og videre til at flere innlegg ikke kommer etter umiddelbart forutgående innlegg fra (mitt navn).»

«(Kvinnen) har etter rettens syn opptrådt forsettlig, noe som klart fremkommer gjennom hennes hendelser til arbeidsgiver, kommentarer som postes flere måneder etter siste innlegg, og innlegg i diskusjonsforum der hun linker kritiske innlegg om (mitt navn) til sin blogg.»

«Også individualpreventive hensyn gjør seg gjeldende med betydelig styrke, og retten viser særlig til at (kvinnen) gjenåpnet sin blogg i oktober 2017.

Retten peker i skjerpende retning på at (kvinnen) i tillegg til å publisere innleggene på sosiale medier også har fremsatt det som kan oppfattes som trusler om bruk av torpedo, publisert (mitt navn)s adresse og også tatt kontakt med (mitt navn)s arbeidsgiver.

Retten finner at det foreligger grunnlag for å ilegge tiltalte kontaktforbud i 3 år fra rettskraftig dom i medhold av straffeloven (2005) § 57. Basert omfanget av krenkelsene som er fremsatt av (kvinnen), og at hun gjenåpnet bloggen i oktober 2017 mener retten det er grunn til å tro at (kvinnen) vil begå en nye straffbare handlinger overfor (mitt navn).»

(Dom 17 -144103M ED-FOLL, 19.03.2018) 

Ledelsesproblem, ikke pengemangel

Historien bekrefter at Øst politidistrikt har alvorlige ledelsesproblemer, og at det trengs opprydning ovenfra og ned, mer enn økte ressurser. Det bekreftes også av de etterhvert mange rapportene. Det er ikke grunnløst at politiinspektør Jens Elsebutangen måtte fratre som leder for retts- og påtaleenheten etter sammenslåingen av politidistrikter:

«Omorganiseringen innebærer sammensmelting av to noe ulike kulturer til en enhet.»

Det er en pen måte å si det på. Under Elsebutangen kan man nok si det har vært en meget spesiell kultur, hvor lov og rett har vært mindre viktig enn – personlige relasjoner – på godt og vondt. Elsebutangen avsluttet sitt samarbeide med kvinnen 22. mars 2018:

«22.03.2018, kl 14:51

Til «Daniel (Sollie)», «(kvinnen)», «(nn)», «Postmottak», «Follo», «post» …

Hei!

Da jeg har gått over i en ny stilling, som ikke på noen måte har noe med behandling av deres saker / mailer/ anliggender å gjøre, ber jeg om at jeg ikke står som adressat / kopiadressat for noen av deres henvendelser / mailer.

Jens Elsebutangen

politiinspektør

Øst politidistrikt»

Politimester Steven Hasseldal skrev allikevel:

«Jeg vil derfor avvise Tonje Brenna og Nina Sandbergs påstander om at Øst politidistrikt prioriterer sykkeltyverier og hasjrøyking på bekostning av alvorlige straffesaker, og at det beordres at de mest bagatellmessige sakene skal avgjøres først, for å pynte på tallene. Selvsagt prioriteres alvorlig kriminalitet høyt. La det ikke være tvil om det.»
(23.11.2018, Østlandets blad)

Første oktober 2018 skriver politimester Steven Hasseldal det motsatte – og her omtaler han seg selv i tredje person:

«Politimesteren og hans stab har satt opp en liste på 50 tiltak for å få opp produksjonen. Der er blant annet forbedret styring og ledelse i straffesaksbehandlingen, tiltak for å rekruttere og beholde kompetanse og midlertidig økning av kapasitet til prioriterte saker.»

«Parallelt jobbes det med kursing og fagopplæring. Blant annet bruker distriktet 18 årsverk til obligatorisk årlig opplæring som et ledd i å heve kvaliteten på etterforskningen.»

Konfliktråd – spill for galleriet sier politidistriktet som ikke etterforsker

Hva mener politiet jeg skulle ha gjort, om invitasjoner til konfliktråd er «spill for galleriet»? Hvilket galleri, i så fall? Politiets sakshåndtering er meningsløs, og om man skal se bort fra at politiet er part i sakene mot meg som gjengjeldelse for at statsadvokaten satte foten ned, må man anta dette skyldes ren inkompetanse. Da er det ikke rart Riksadvokaten reagerer.

Hvem vil leve med en stalker etter seg? Denne kvinnen samarbeidet med stalkeren som forfulgte en politiadvokat i Politi Øst, og som heller ikke fikk beskyttelse. Problemet ser ut til å ligge i Ski.

I 2011 var daværende leder for retts- og påtaleenheten, politiinspektør Jens Elsebutangen, personlig saksbehandler i flere saker som ble slått sammen til to saksnumre. Han mente å kunne fastslå uten etterforskning, at jeg hadde gjort meg skyldig i tyveri av kjæreste via nettdatingside, og at dette var hensynsløs atferd

Jeg siterer fra anmeldelsen kvinnen skrev til politiinspektør Jens Elsebutangen, og driftsansvarlig Kai Jøran Snipstad som var tidligere lensmann i Nesoddden og på denne tiden driftsansvarlig i Follo politidistrikt:

«Neste kontakt hun tar med (stjålen kjæreste) er via en «død» profil han hadde på et nett dating sted kalt (…), (i følge han selv) Profilen hans var ikke aktiv, og bildet han brukte var samme som han brukte på Facebook. Dette var februar 2011.

(Mitt navn) lager mest sannsynlig en falsk profil, og studerer hans profil, for deretter å skrive om sin egen til å passe hans 100%. Systemet fanger opp dette og melder fra om at det finnes personer som matcher deg meget bra.

Hun tar kontakt, og etter 2. mail oppdager (mannen) at det er (mitt navn), og forsøker å avslutte korrespondansen.

Dette er ikke mulig. Hun truer han flere ganger, slik at han til slutt ikke tør annet enn å fremstille vårt forhold som ikke-eksisterende.

En tre dager lang mailkorrespondanse er resultatet av truslene hennes, vanvittig sjikane av meg i mellom truslene.

Denne er vedlagt som Pdf fil.

Det er vel unødvendig å si at vårt forhold og vennskap etter dette er ødelagt for all fremtid.»

Den stjålne kjærestens nettdatingprofil
Den angivelig stjålne kjærestens nettdatingprofil: han var singel, og søkte en kvinne som var akkurat som meg.

I høst, mens kvinnen var ilagt det tredje besøksforbudet som Politi Øst nekter å håndheve, fremstilte hun saken med den angivelig stjålne kjæresten slik, i enda et brudd på de mange besøksforbudene hun er/har vært ilagt mot meg, og som hun ikke straffeforfølges for:

2018-10-11_Irenehov-bruun-forfulgt-plaget-henrikbakken-vridd-pa-nettdatingprofilen-ih-har-anmeldt-dette-ren-galskap_an
Jeg har hengt en mann uten noensinne å ha truffet ham. Og slik går dagene i Øst politidistrikt, som setter alle egne og domstolenes kluter inn på den alvorlig psykisk syke kvinnens vrangforestillinger.

Her er noen andre omtaler av saken, fra kvinnen Politi Øst fremstiller som mitt offer. Begge disse uttalelsene ble publisert i full offentlighet av kvinnen i tiden hvor hun var ilagt det TREDJE besøksforbudet, i tillegg til idømt kontaktforbud. Politi Øst nekter å håndheve besøksforbudene hun er ilagt

Jeg fikk blant annet beskjed av politietterforsker Brage Husdal om at jeg ikke behøver å lese hva kvinnen skriver om meg.
Da bør han jamen se på hva hun er dømt for.

Hun har også publisert to av sine samtaler med samme Husdal, jeg vil publisere utskriftene av dem for å vise hvordan Øst politidistrikt kaster skattebetalernes penger ut av vinduet i det som fremstår som personlige vendettaer, fremfor å drive faktisk politiarbeid i de mange alvorlige sakene som ligger på vent.

2018-08-11_ih-bruun-ville-aldri-klart-a-stjele-noen-kjareste_an
Neiveil, jeg hadde aldri klart å stjele noens kjæreste, en snau uke senere plukker jeg dem angivelig opp på nettdating i dusinvis. Dette er politiets kilde i anmeldelsene av meg …
2018-08-16_ih-om-kjarestetyveri-an
Trodde ikke jeg klarte å «plukke opp menn», jeg … Ser ikke ut som om kvinnen er enig med seg selv i hvilken «virkelighet» hun vil beskrive. Dette kjøpes uansett av Øst politidistrikt, som åpenbart ikke vet hvordan de kan kaste skattebetalernes penger raskest mulig ut av vinduet.

2 kommentarer

  1. Hei Svada Politiet i Follo er respektløse tullinger. Jeg er i påvente svar. Har bedt om og få lydopptaket fra. Borgrating Lagmannsrett. Dær aktor Daniel Sollie lyver høylytt. Det er sendt til Arkivet Follo Politiet ifølge Borgrating. Har du erfaring med utlevering av rettens lydopptak.

    MVH Frank Fagersand

    Liker

    1. Hei Frank,
      hvis du ikke har gjort opptak selv, er det etter min erfaring helt umulig å få ut opptak. I min sak var det en såkalt «barnevernsaktivist» som var tilstede i retten første dag, som ulovlig publiserte lydopptakene derfra.
      Jeg har enda ikke fått tilgang til aktor Daniel Sollies prosedyre, hvor han påsto at det å kontakte konfliktråd for løsning på stalkingen han selv beskrev som en gjensidig konflikt, var spill for galleriet.

      Han påla også retten å se bort fra det han kalte «konstruert tvil». Det gjorde retten åpenbart, for den ene part er dømt for å ta til motmæle mot det den andre part blir dømt ettertrykkelig for, som vedvarende forfølgelse helt uten grunn.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..