Om konflikten med Politi Øst ved Jens Elsebutangen

Jens Elsebutangen kom inn i det som den gang het Follo politidistrikt omkring årtusenskiftet. Om han var eller ble venn av lensmann Kai Jøran Snipstad i Nesodden, vet jeg ikke. Jeg opplever å ha vært regelrett forfulgt av politiinspektør Elsebutangen siden statsadvokaten i 2001 eksploderte, og ga ham det glatte lag med doble utropstegn.

Statsadvokaten skjeller ut politiinspektør Jens Elsebutangen 2001
Statsadvokaten skjelte ut politiinspektør Jens Elsebutangen for behandlingen av mine saker. Han ble pålagt å beklage og å rydde opp overfor meg. Det ble selvsagt ikke gjort. Brevet ble holdt skjult for meg i 12 år.

Det er kanskje noe i min antakelse, fordi jeg aldri tidligere har hatt trøbbel med politiet, og jeg inntil 19.03.2018 var uten en plett i noe register.

I 2011 fant pi Elsebutangen meg «skyldig» i blant annet tyveri av en kjæreste som nektet for at han var den psykisk syke kvinnens kjæreste, via det hun kalte en «død» profil på en nettdatingside. Denne profilen skulle ikke ha vært «dødere» enn at jeg skal ha klart å gjenopplive den  utelukkende ved å skrive om min egen profil for å passe mannens «100%».

Ifølge kvinnens sjikaneblogg om meg, som politiet stengte 19. januar 2017, så var politiinspektør Jens Elsebutangen personlig saksbehandler i alle sakene. Han skal til og med ha gjennomført et telefonmøte med kvinnen, og innhentet daværende ansvarlig for drift i Follo politidistrikt (altså renhold, vedlikehold av utstyr og alt annet enn politifaglig arbeide), som var den tidligere lensmannen i Nesodden, Kai Jørand Snipstad. I tillegg skal daværende nestleder for retts- og påtaleenheten i Follo politidistrikt, Marianne Børseth-Hansen, ha deltatt.

Jeg siterer fra sjikanebloggen hennes om meg, som politiet nektet henne å gjenåpne. Dette kan være en av årsakene:

«På Follo politikammer spurte jeg etter han som Bruun kalte sin «hovedfiende». Retts og påtaleleder Jens Elsebutangen. Jeg tenkte at, om det er noen som vet hva hun er i stand til, så må det være han. Og det stemte. Elsebutangen hadde ikke hørt lenge på hva jeg hadde å fortelle før han ba meg vente litt. Han skulle sette over telefonen og hente noen flere.

Han satte telefonen på høytaler og fortalte meg at han hadde med seg to til som kjente godt til Bruun. Politiadvokat Marianne Børseth Hansen og administrasjonssjef Kai Snipstad.
De ba meg fortelle hva Bruun hadde utsatt meg for. Jeg begynte å fortelle. Alle tre lyttet og ga tilbakemelding i små porsjoner som uttrykte sjokk og vantro. De var ikke et sekund i tvil om det jeg fortalte. Spesielt hvordan hun hadde utnyttet bruk av flere dokumenter med sensitive personopplysninger om meg, og spredd disse til mange. De kjente til hva Bruun var istand til. Børseth Hansen fortalte at de hadde hatt flere lignende saker hvor Bruun hadde forfulgt og trakassert andre. At nå var det nok. Nå skulle de «stoppe henne». Jeg fikk inntrykk av at jeg var den siste av en lang rekke personer.

Etter en lang samtale hvor jeg gikk gjennom de ulike handlingene til Bruun, ble jeg bedt om å skrive en anmeldelse for hver handling/episode hun hadde utsatt meg for. Jeg måtte gjøre min del av jobben, og bidra med en grundig forklaring for å få stanset henne. Jeg ble fortalt at det var høye beviskrav i straffesaker og at jeg måtte dokumentere etter beste evne. I tillegg ble jeg bedt om å beskrive utførlig hvilke konsekvenser det hadde hatt for meg. Både med tanke på min helse, for barna mine og mitt sosiale liv osv.. Det var ikke et forslag, men en oppfordring da la mye energi i.

Jeg ble møtt med forståelse og evne og vilje til å hjelpe av politiet. Jeg var så lettet at jeg gråt. Det jeg ikke visste den gangen, var hvor mye disse tre i Follo politiets ledelse egentlig visste om Bruun, og hvor lenge hun hadde holdt på med dette. Og hvor mange hun hadde ødelagt for.

I dagene som fulgte skrev jeg mine anmeldelser og sendte direkte til Jens Elsebutangen som jeg hadde fått beskjed om. Jeg vedla vedtak fra flere etater i kommunen som hadde «samarbeidet» med Bruun som dokumentasjon for konsekvensene. Jeg sendte med legeattester, barnevernsdokumenter, korrespondanse med offentlige etater osv. Det var tross alt til en leder i politiet, og jeg hadde ingen betenkeligheter med å sende sensitive personopplysninger om meg og barna til Elsebutangen. Jeg stolte blondt på disse menneskene. Her er noe av min beskrivelse.»

Kvinnen har merkelig nok klart å få tak i legerapporten som beskriver konsekvensene av overfallet fra kameraten til daværende lensmann i Nesodden, Kai Jørand Snipstad, og publisert den med kommentaren «Slåss med nabo 2000».

Det viser seg at kvinnens publiseringer om meg, stort sett er projisering av hennes egne opplevelser.

2016-07-18_irenehov-publiserer-bruuns-legerapport-2000-slass-m-nabo-2000-kommentar
Kommentaren «Slåss med nabo i 2000» vitner om manglende empati.

Oppdatert 2018

Politi Øst ble ikke glade for denne bloggen. Jeg ser ingen annen mulighet for å komme til orde med min versjon av virkeligheten, fordi jeg møter det jeg oppfatter som omfattende myndighetsmisbruk.
Konflikten er fastslått i blant annet Follo tingrett i 2012, som skrev at den var dokumentert og langvarig. At det ikke er mulig å få oppnevnt settepolitidistrikt, styrker min oppfatning om at det er konflikten som ligger til grunn for at jeg for første gang i mitt liv har problemer med politiet.