Brage Husdal: Et besøksforbud må gå begge veier!

Kvinnen som forfølger meg, har publisert en rekke samtaler hun har hatt med ulike ansatte i politiet om meg. Her er utskrift av samtalen med Svein Brage Husdal i Øst politidistrikt 19. januar 2017, etter at han hadde forsøkt å forkynne et besøksforbud til meg: jeg skulle ha forfulgt og plaget kvinnen ved gjentatte henstillinger om å slutte å skrive om meg i sosiale medier, og å la meg, min familie, min arbeidsgiver og mine venner være i fred.

Brage Husdal og min forfølgers telefonsamtale 19.01.2017

BRAGE HUSDAL: Hun snakket om noe du har lagt ut på sosiale medier, som hun mener å ha tilsvarsrett på. Nå vet ikke jeg hva du eventuelt har lagt ut om henne.

(Dette indikerer at politiet ila meg besøksforbud uten kjennskap til saken. Hvem ga ordre om dette?)

KVINNEN:  Ja, hun sier veldig mye. Alt er jo beskrevet i anmeldelsen. Hun har forfulgt meg, det er tilnærmet tortur.

BRAGE HUSDAL: Ja, jeg er kjent med forhistorien der. Men har du noe på nettet nå som omhandler henne?

(Brage Husdal sier han er kjent med forhistorien, etter å ha innrømmet at han ikke aner hva kvinnen har lagt ut på nett om meg …)

KVINNEN:  Ja. Det må jeg ha, det må jeg ha. Det er det eneste motstykket til alt hun sprer om meg. Senest i går – senest i går –

BRAGE HUSDAL: Ja men – hør nå her – hø-hø-hør nå her –

KVINNEN:  Ja

BRAGE HUSDAL: Du har fått et besøksforb- hun har fått et besøksforbud mot deg, og det gjelder faktisk begge veier. Hun sa at hun skulle respektere det her, hvis du sletter det du har lagt ut om henne på sosiale medier.
(Som jeg skrev til KVINNEN 11.01.2017, 8 dager før)

Hvis ikke så har hun tilsvarsrett, og det er jeg faktisk tilbøyelig til å være enig i.
Når hun har fått et besøksforbud, så må du også slette det mot henne, for det er – et besøksforbud må gå begge veier.

Hvis ikke så har det ikke så stor verdi.

KVINNEN:  Ja, jeg – eh – jeg skal gjøre det. Men jeg vil bare si en ting når det gjelder det, og det er at det er utallige mennesker som har inngått sånne gjensidige avtaler om å gjensidig slette/ikke skrive og sånne ting, for det atte – og – og – det eneste man oppnår, det er at det – det er ikke noe motvekt – eller – eh – det ække no’ – det eneste man finner på nett – det er hva hun sprer.

Og seneste i går – asså jeg har bare skrevet hva hun har gjort mot meg!
(Hisser seg opp)
Ikkeno’ annet!

BRAGE HUSDAL: (Forsøker å komme til orde) Ja, og da kaster du bensin på bålet.

KVINNEN (svært opphisset): NEI, jeg gjør ikke det! Jeg gjør ikke det! Jeg gjør ikke det!

BRAGE HUSDAL: (forsøker å komme til orde, de snakker i munnen på hverandre) Det er din påstand – men men så lenge – da da kommer jeg til å så  – hvis du ikke sletter det du har mot henne, så kommer ikke hun til å respektere besøksforbudet, og da kommer det til å – også til å – å – ha noe å gjøre med hvordan vi kommer til å behandle et eventuelt brudd på det besøksforbudet!

Et besøksforbud må gå begge veier, eller så er det bare bortkasta – eh – papir!

Min kommentar: stakkars Svein Brage Husdal i Øst politidistrikt. De som misbruker besøksforbudordningen for å hevne seg på en varsler som får medhold hver gang mine klager realitetsbehandles, burde jo vite at når den som besøksforbudet skal beskytte, selv tar kontakt (på den måten besøksforbudet skal beskytte mot, som her), så faller behovet for besøksforbud bort, og det skal oppheves.
Øst politidistrikt har så grenseløst med ressurser at verdien på et A4-ark ikke er noe de bryr seg om. Husdals kommentar er derfor bekymringsfull: har han havnet i et personlig økonomisk uføre? Vil det i så fall kunne påvirke ham i hans rolle som politi-()-betjent …?

KVINNEN (roet seg, iskald): Ok, sier dere at dere ikke kommer til å slå ned på brudd?

BRAGE HUSDAL: (virker desperat) Nå må du høre hva jeg sier. Et besøksforbud – fra en person mot en annen – da – da – da – da – ligger det i kortene at det må gå begge veier! (Blir avbrutt)

Kvinnen vil ha meg tiltalt for alvorlig personforfølgelse, spiller dum

KVINNEN:  Kanke du bare fortelle meg – hva som er i det besøksforbudet – for jeg kan ikke – ehm – jeg kan ikke lovteksten – eller – kan ikke – hva er det som – eh – hva er det som er brudd?

For det – eh – det er jo mye – er det ikke ny – eh – ny lov etter – eh – 2016(?)?

BRAGE HUSDAL (har fått ny energi): Ja, hun har ikke lov til å ta – jeg kan lese opp det som står i besøksforbudet –

KVINNEN:  Ja!
(Pause, gjør seg dum)
Ja, hvis jeg skjønner det – i hvert fall  …

BRAGE HUSDAL (sterk og klar igjen): Hun – med hjemmel i straffeprosessloven § 222 A

KVINNEN (bekreftende): mm

BRAGE HUSDAL: – forbys (mitt navn) – adresse bla-bla-bla sånn og sånn – å oppsøke, å forfølge, og på noe vis å ta kontakt med (kvinnen).

KVINNEN (bekreftende, svakt): mm

BRAGE HUSDAL: verken personlig, eller gjennom telefon, tekstmelding, epost eller annen elektronisk meddelelse.

KVINNEN (bekreftende, svakt): mm

BRAGE HUSDAL: – brev, postkort, eller annen skriftlig meddelse – eller gjennom tredjemann.

KVINNEN (bekreftende): mm

BRAGE HUSDAL det her blir gjennom – eh – kan du tolke gjennom annen elektronisk meddelelse

KVINNEN:  Ja. Ehm –

BRAGE HUSDAL (intens): Det må gå begge veier, altså!

KVINNEN:  ja! Ja, ja! Ja!

BRAGE HUSDAL: Jeg har avtalt å snakke med henne etter klokka tre i dag, og –  og – og sa til (meg), og i mellomtiden så skal jeg ringe og snakke med deg, og – for hun – for hun – eh – hadde tilsvarsrett, som hun sa, så lenge du har ting liggende ute (blir avbrutt)

KVINNEN:  Nei, hun har ikke det! Hun har ikke det! Det er feil!

BRAGE HUSDAL (nærmest trygler): Næmen – næmen – men – men – du hører hva jeg sier – (blir avbrutt)

KVINNEN:  Ja, men kanke jeg bare – kanke du  bare høre på meg en gang nå – nå – nå – vær så snill å gjør det –

BRAGE HUSDAL: Ja

KVINNEN (puster seg opp, glemmer åpenbart å spille dum): Det ligger altså tusenvis av treff på mitt navn, som sier at jeg er et psykiatrisk kasus, jeg er kriminell, jeg er ond, jeg er psyk, og det er barnevernhistorie, det er historie med min eks-mann, det er min familie, det er – altså det er (blir dramatisk av sin egen historie) – mitt privatliv er brettet ut på nett!

BRAGE HUSDAL: Hm

KVINNEN:  Så har jeg skrevet en blogg (kommer åpenbart på at det nå kan være lurt å perse noen tårer) hvor jeg forteller om dette.

BRAGE HUSDAL: Jah!

KVINNEN:  Sånn at folk vet hvorfor hun ringer de, hvorfor skriver hun til de, hvorfor terroriserer hun mine venner og kjente (KVINNEN avviser alltid at hun kjenner disse menneskene når hun blir konfrontert med sine angivelige «venner» i retten) – fordi atte – før jeg skrev den bloggen – (blir veldig rørt av egen historie, med 4248 nære «venner» på Facebook) så mistet jeg nesten hele nettverket mitt – (presser den første tåren) – for det var ingen som fant noen motvekt til det hun skrev!

Forstår du at dette her (bloggskrivingen) er det som har fått meg til å overleve siste året!?

(Blir dramatisk av eget narrativ. Hun har skrevet sjikanebloggen i to år på dette tidspunktet. Hva overlevde hun på før, mente hun?)

Så det du ber meg om nå – (bevrende stemme) – det er faktisk å så ta av meg redningsvesten og så gå ut på dypt vann. Det er det du gjør (glemmer åpenbart å gråte, og blir kommanderende igjen – snerrer)
Duerklaroverdet?!

(Arbeider seg opp i nytt drama, går igjen inn i rollen som offer)
Jeg har akkurat fått melding fra en organisasjon – (pust og pes, presser tårer) – som hun har terrorisert så jævlig – det var i går! Atte de har satt advokat på saken!

(Kvinnen synes åpenbart hun har nådd en ny dramatisk høyde)
Dette mennesket er livsfarlig!

 (Presser tårer, og hikster som et barn)

Hun koster samfunnet millioner av kroner! (Hvilket kvinnen eventuelt er den viktigste årsaken til …)

Det er helt forferdelig, hun har vært part i (arbeider seg mot hysteri, tror hun kanskje på vrøvlet sitt her?) hvert fall femti  rettssaker!!!

Jeg har 40 saksnummer!!!

(Presser tårer i stadig dårligere forestilling)

Og så ber du meg (dramatisk gisp) om å så slette det eneste som forteller (påtatt skjelvende stemme) hva hun gjør! (Åpenbart krenket. KVINNEN ble dømt for TO av de da ATTEN sjikaneblogginnleggene om meg 19.03.2018.)

Den eneste som faktisk har tørt (hikst) åsså gå ut og gjøre noe med det!

Så jeg (kunstig gisp) har faen meg betalt så jævlig med min egen helse på dette herre!

BRAGE HUSDAL: Ja, nei, det jeg prøver på er – eh – jeg prøver å forholde meg profesjonelt opp mot det besøksforbudet – (blir avbrutt av den liksom-hikstende kvinnen)

KVINNEN:  Ja, men Follopolitiet må gå inn saken og se hva hun gjør! (Hulker som et barn som presser tårer)
Jeg har bare skrevet om hva gjør hun mot meg!

Hun forfølger meg!
Hun trakasserer meg!
Hun torturerer meg!

(Burde ikke den brave etterforskningslederen har stilt noen spørsmål om HVORDAN den angivelige forfølgelsen, trakasseringen og torturen arter seg …?)

(arbeider seg ytterligere opp i drama)
Og hun på sin side skriver om hele mitt privatliv!
(Dom 19.03.2019 viser at det er KVINNEN som publiserer mitt privatliv, og at jeg har tatt til motmæle en sjelden gang.)

(Nærmest hysterisk, blir uforståelig)
Jeg har aldri gjort (henne noe?) – jæ – jæ – jeg orker ikke det mennesket mer!!!
(Helt hysterisk)

BRAGE HUSDAL: Nei, nei, jeg skjønner det. Og hun – eh – jeg kjenner jo ikke hele forhistorien, men jeg vet jo at det (blir avbrutt av kvinnen, som fortsatt er hysterisk)

KVINNEN:  Jamen nå må dere sette dere inn i det, for hun har holdt på å terrorisere folk i 16 år!

(Hvorfor mener hun at jeg ikke begynte med det tidligere? Hvorfor liksom bare 16 år, hvorfor ikke 30 år?)

BRAGE HUSDAL (trygler): Men – men – nå må du også høre på meg. Men å møte henne i noe konfliktråd som hun ønsker – det er uaktuelt for deg – ?

KVINNEN (fnyser – blir totalt hysterisk): Det er helt uaktuelt! Det er så uaktuelt som – jeg dør før jeg møter henne noe sted –

BRAGE HUSDAL: Ja. Ja, det er tydelig – (blir avbrutt)

KVINNEN:  Hun kommer hjem og sitter og spionerer på meg, hun kjører rundt huset mitt – fy faen, vet du hva? Det er helt ufattelig at ikke dere har stoppet henne for lenge siden! Ja!

BRAGE HUSDAL: Jamen (blir avbrutt, til tross for at han strammet seg opp)

KVINNEN (like hysterisk): Faen, vet du hva? Det er helt ufattelig at dere ikke har stoppet henne for lenge siden, ass! Det er helt utrolig (presser noen tårer) hva dere utsetter meg for (mye gisping og pusting) –

BRAGE HUSDAL: Eh – eh –hør nå her, nå ble jeg kjent med den anmeldelsen i dag, (overdøves) kjent med det besøksforbudet –  (blir avbrutt)

KVINNEN:  Nei, det er du ikke (presser flere tårer, gisper dramatisk) for du har (henlagt?) flere anmeldelser som jeg har fått sendt inn. Brage Husdal – tror du ikke jeg husker navnene på dere?

(Faller helt ut av offerrollen, og blir kommanderende og truende)

Ikke prøv å – ikke kødd med meg nå, altså!

BRAGE HUSDAL: Den saken her med det besøksforbudet – ble jeg kjent med i dag.
(Hvor kom den fra, og hvem besluttet besøksforbud?)

Det er – eh – (trygler) – du kanke benekte det?!

KVINNEN:  Nei

BRAGE HUSDAL: Ja, jeg har – eh – nå ringt (mitt navn) – oooog (blir avbrutt)

KVINNEN (kommanderer): Dere må slutte å ta henne alvorlig!

BRAGE HUSDAL: Hæ?

KVINNEN:  Dere må slutte å ta henne alvorlig!!

BRAGE HUSDAL: (Uforståelig – banner han?) Ja – vi må – jeg skal forholde meg til saken her nå, jeg har ringt og – og – og – har henne inn til avhør – eeeeeh – og – (…) er kjent med det besøksforbudet, over telefon inntil vi får forkynt det skriftlig.

KVINNEN:  Mm (Snøfter)

BRAGE HUSDAL: Eeh – ja. Men – eh – men jeg lover ingenting åssen avtale jeg får til med henne nå – (blir avbrutt)

KVINNEN:  Eh ja, asså jeg – jeg – jeg kan lukke den bloggen, men jeg sletter den ikke, jeg lukker den sånn at ingen har innsyn, fordi hun kommer ikke til å slette ting som hun har skrevet om meg – hun – hun kla- hun – altså det er så massiv spredning (kommer på at tårer lønner seg igjen, og legger på noen) at hun klarer det ikke! Å hente inn alt sammen! Det er helt umulig!

BRAGE HUSDAL (forsøker å komme til orde, trygler): Ja, ja, ja – du – du – det her – det her – det var et godt forslag!

Nå er du mye mer kjent med hvilke muligheter du har (blir avbrutt)

KVINNEN:  Ja  – ja, jeg kan stenge den for innsyn, og så – og så – og så – også blir det forjævlig så må jeg åpne den igjen, altså – fordi atte folk må finne informasjon og eneste grunn til atte nå denne organisasjonen har funnet  meg (sutrer igjen), det er bloggen! Fordet at vi er nødt for å finne hverandre!

(Informasjonen kvinnen mener «må» ligge ute, inkluderer min private korrespondanse med min egen far fra 2009 og fra 2016, et halvt år før hans bortgang, lydopptak av telefonsamtale mellom meg og en fra en sterkt kvinnefiendtlig organisasjon som liksom taler fedres sak, vedrørende hans deltakelse i kvinnens forfølgelse av meg, stadige advarsler mot meg til tross for besøksforbud, helseopplysninger og opplysninger om mine voksne barns familieforhold og private affærer.
Hvem trenger denne «informasjonen»? Hvorfor beskyttes jeg ikke mot disse eklatante krenkelsene av min rett til privatliv, respekt for min korrespondanse og annen kommunikasjon, men straffeforfølges for å ta til motmæle eller kritisere politiet?)

BRAGE HUSDAL: Hør nå her, ja – hør nå her! Nå kommer jeg til å si til henne at du har – eh – at den – eh – bloggen er borte – eh – og – og da – og men at  den er fortsatt stiller tydelig krav til henne nå – (et eller annet som blir borte  i mumling) – får vi jo se – at hun må slette og fjerne alt som eh – omhandler deg – og – og – og – hvis det – om hun da ytrer seg om deg nå på nytt

KVINNEN (glad): Mm!

BRAGE HUSDAL: – så må det betraktes som et brudd på det besøksforbudet.

(Burde ikke brave Brage Husdal ha sjekket at kvinnen fjernet sin fortsatt offentlige sjikane av meg først? Jf. tweeten hun ble dømt for, som lå til samme dag som vi var i retten i 2018. Jeg ble dømt for angivelig brudd på besøksforbud da jeg besvarte min egen tweet: Burde ikke denne oppfordringen vært fulgt? Kvinnens grove sjikane skulle jeg måtte leve med, og jeg var liksom fratatt retten til å si noe imot. Der har du Øst politidistrikt.)

KVINNEN:  Ja.

BRAGE HUSDAL: Eeeeh. Ja. Vi gjør et forsøk, og så – og så hører vi fra deg hvis det – hvis du  opp- ser noe brudd. Men eh – da må du – så lenge at du – hvis hun klarer å forholde seg til det –

KVINNEN:  Ja!

BRAGE HUSDAL: Hun klarer å respektere det, så må ikke du la deg friste til å – å –

KVINNEN:  Nei, asså kjære vene – jeg skri- jeg hakke skrevet (opphisset) – jeg har skrevet en status – det var 4. januar, og før det så er det – det er – det er faen meg mange måneder siden – men hun skriver daglig om meg! (hysterisk igjen)

BRAGE HUSDAL: Ja! Men det – det – eh – (må gi opp)

KVINNEN (hysterisk): Det er asså så himmelvid forskjell, asså – atte jeg – jeg tror jeg forsv- er ute å forsvarer meg i en prosent av tilfellene som hun gjør mot meg!!

(Ifølge hennes egen ulovlige publisering av ikke-anonymisert dom, så forsvarer hun seg ikke, men hun forfølger meg helt uten grunn. Som også vist gjennom noen av skjermdumpene her. Spesielt grotesk er det hun gjorde ved min kjærestes bortgang. Så langt har politiet beskyttet henne mot straffeforfølgelse, men det er så grotesk, at det ikke får passere, om det så skal følges opp med privat straffesak.)

Brage Husdal: du kjenner den dama der bedre enn meg!

BRAGE HUSDAL: Ja, skjønner, skjønner.
Men – eeeh – du kjenner den dama der bedre enn meg, men eh – jeg gir det et forsøk nå – (blir avbrutt)

KVINNEN:  Jeg kjenner henne ikke, vet du, jeg bare – jeg bare – jeg bare kjenner den derre sadistiske tortur- eh – siden av henne, så det – eh – jeg har truffet henne  – jeg har truffet henne to ganger!

(Hvorfor «informerer» da kvinnen verden om meg, med sin database av mine private mailer til min egen far(!), blant annet fra et halvt år før hans død, om at jeg ikke hadde et forhold til mannen jeg hadde et forhold til inntil hans bortgang, om min arv som hun mener at hun fikk hindret at jeg fikk gjennom sin blogging(!), om min uoverensstemmelse med en privatetterforsker som opptrådte useriøst, og som hun også mente baserte sin manglende seriøsitet på hennes sjikaneblogg(!), hvorfor «informerer» kvinnen mine venner om meg – når hun ikke kjenner meg, liksom?
Jeg forstår hvorfor hun ikke blir kvitt diagnosen hun angivelig ble gitt for 11 år siden. Vanligvis er det uproblematisk å innhente en såkalt second opinion, men ut fra kvinnens egne publiseringer gjennom årene, ser alle fagfolk ut til å være helt enige i den saken.)

BRAGE HUSDAL: Ja, du skjønner hva jeg mener (blir avbrutt)

KVINNEN:  Ja, ja, jeg veit jo åssen hun opererer, men det (snakker i munnen på hverandre)

Ja, men jeg kan bare – bare – eeeh – gi deg en – eh – ett punkt til, som dere kanskje må være forberedt på – det er atte hu- når – når hun få- oppnår en sånn derre – atte ja da skal – da er vi enige om en gjensidig slette- a – eh – krav-sånt, ikke sant – så – så kommer det til å bli et evig jag hvor hun ringer og forteller at hun har sett noe eller funnet noe eller opplever noe som brudd på akkurat det der!

Anmeldelsene av meg for angivelige brudd på de grunnløse besøksforbudene mot kvinnen som har ødelagt livet mitt (og for flere andre) gjennom sin regulære personforfølgelse, viser at dette var en projeksjon av hennes eget. Blant annet ble jeg anmeldt for å være så stygg, så stygg, at jeg ikke måtte få være på Twitter – og direkte til politiinspektør Jens Elsebutangen …

BRAGE HUSDAL: Ja, men det – da får hun nå ta kontakt med og forholde seg til meg, så – så (blir avbrutt)

KVINNEN:  Ja, det går – det er dere det går utover, asså, for atte hun – hun – hun dikter opp ting som – asså hun opplever at det er gjennom tredjepart – da finner hun ut det atte hvis jeg har skrevet om en hun kjenner –

BRAGE HUSDAL: (bekreftende grynt)

KVINNEN:  Ikke sant, så er det – ja – du kommer til å skjønne (snakker så fort at sluker ordene) – men atte poenget er atte – asse – ehja – asså jeg tror at den eneste måten å hamle opp med henne på, det er å fortel- gi henne ordre!
(Stemmen skifter, blir intens insisterende)
Be henne holde kjeft! Rett og slett, asså!

BRAGE HUSDAL: jada, og jeg kan være tydelig i det  – eeeeh – men om det – på noen virker det, på andre virker det ikke. Jeg skal gjøre et ærlig, tappert forsøk – (blir avbrutt)

KVINNEN:  Ja. Ja, jeg tror at det er det eneste som virker på henne, men jeg  – eh – jeg vet ikke, jeg hakke prøvd, men –

(Hva har da hensikten med de talløse angrepene på meg vært, når hun påstår at hun utfører dem for å forsvare seg? Vil hun si at hun er så dum at hun ikke ser når noe ikke virker, og ikke evner å endre atferd …?)

Eh – noen – noen må – asså det å være pedagogisk – forståelig – og sånn – det er helt bortkasta! (Hvordan vet hun dette, om hun vil bli trodd på at hun ikke kjenner meg …?)

BRAGE HUSDAL: Nei, men det er ikke den straffe(uklart) her –

KVINNEN:  ja, fint! (roper)
Ja, å skal jeg lukke bloggen, og såe – og så er jeg veldig glad for atte jeg har fått besøksforbud, fordi jeg – jeg – eh –

BRAGE HUSDAL: Ja!

KVINNEN:  Jeg er helt – eh – jeg sitter i fengsjel!

BRAGE HUSDAL: Ja, men vi gjør nå et forsøk, også – også ser vi åssen det her sparker av gårde! Okay?

KVINNEN (andpusten, opphisset): Kjempefint, kjempefint! (Peser) Takk skal du hah – ja – hadet!

BRAGE HUSDAL: Hei!

Kvinnen ble dømt 19.03.2018

«I perioden fra torsdag 21. januar 2016 og frem til onsdag 4.januar 2017 publiserte (kvinnen) gjentatte innlegg omhandlende (mitt navn) på Twitter og Facebook og egen blogg, samt kommenterte på andres kommentarer, hvoretter hun blant annet omtaler henne som utilregnelig, stalker, samt retter noen av innleggene sine til (min) daværende arbeidsgiver Posten Norge AS. 

Hun truet med å publisere og/eller publiserte utleggsforretninger, rettsavgjørelser andre private opplysninger.»

«Aktor la ned påstand om at (kvinnen) dømmes for overtredelse av straffeloven (2005) § 266 til en bot stor kr 12000 subsidiært 15 dagers fengsel samt at hun idømmes kontaktforbud i forhold til (mitt navn) i en periode på 3 år regnet fra rettskraftig dom.»

«Retten finner det også klart at (kvinnen) har overtrådt straffeloven § 266 gjennom det omfang og intensitet hun har utvist i sin omtale og publisering knyttet til (mitt navn) . (Kvinnens) publiseringer fremstår som regelmessige og systematiske, og tidvis som helt selvstendige «angrep» på (meg) uten forutgående handling fra (min) sin side.

Retten peker på at det i bloggen til (kvinnen) finnes en rekke innlegg som «Hva politiet kan hjelpe deg med?!», «Om å identifisere en stalker samt om flere rettssaker.

I bloggen angis (jeg) å samarbeide med en sakkyndig i barnesak mot (kvinnen). Det er beskrevet at straffesaker mot (meg) er henlagt på grunn av tvil om (min) tilregnelighet, videre er det fremlagt straffesaksdokumenter knyttet til anmeldelser og klager fra (meg). Det beskrives videre at (jeg) har forfulgt (kvinnen), samt innlegg knyttet rettsaken mellom (meg) og (kvinnen) herunder publisering av dom, sakskostnader og utleggsforretninger. 

Retten viser til at (kvinnen) har over 4000 følgere på bloggen, og at bloggen er «ratet» slik at et google søk på

(mitt navn) vil gi et høyt treff på sjikanebloggen, og som gjør at alle som søker på hennes navn lett vil få tilgang på kommentarene til (kvinnen).

Retten viser videre til at (kvinnen) ved gjentatte anledninger har kommentert i debatter eller på twitter der hun har linket til nettstedet «(sjikanebloggen)». 

Blant annet 18. mars 2016 der hun som en kommentar til et innlegg (jeg) har på Twitter skriver «Men han har ikke lest din avskyelige netthets mot andre?!», slik at andre som følger (meg) ledes til sjikanen angitt i bloggen. 

Retten bemerker for øvrig at denne tweeten er en kommenter på et innlegg fra 06. september 2015 slik at det utvilsomt ikke fremstår som noen retorsjon. Det er også i tweets fra (kvinnen) lenket til «(sjikanebloggen)».

Det legges også vekt på at (kvinnen) fra mai 2016 og retter flere henvendelser til (min) arbeidsgiver posten ved å tagge @postennorge i innlegg rettet mot (meg) der linken til «(sjikanebloggen)» er tatt inn, og at hun foretar direkte henvendelser til @postennorge om (meg). 

Det publiseres også innlegg rettet til arbeidsgiver gjennom Facebook. Videre viser retten til innlegg av (kvinnen) på Facebook der hun oppgir (mitt) navn, adresse, salgsannonsen på boligen og arbeidsforhold, samt at hun omtaler (meg) som utilregnelig med link til publisering av henleggelsesbeslutningene.

Forsvarer har anført at (kvinnens) ytringer er vernet av ytringsfriheten i Grunnloven§ 100 og EMK art 10. Etter rettens oppfatning er ikke vernet av ytringsfriheten til hinder for domfellelse i dette tilfellet. (Kvinnen) har drevet med unødvendig og urimelig sjikane, og hun synes å ha vært drevet av et personlig forfølgelsesmotiv. 

Slik denne saken ligger an, er (kvinnen) ikke vernet av ytringsfriheten. Bloggen «sjikanebloggen» er for øvrig åpen og tilgjengelige for alle på nettet samt indeksert slik at Google – søk på (mitt) navn gi treff på bloggen. 

(Kvinnen åpnet sjikanebloggen igjen helt umotivert høsten 2017, og publiserte en rekke nye sjikaneinnlegg om meg. Jeg fører det verste i regneark, som gjør det lett å finne tilbake til postene. Det er nokså vanskelig å vri seg unna de oppstillingene, særlig med lenke til webarkiv som hun nå selv har begynt å bruke.
Litt ironisk at hun føler hun må lære av meg fortsatt. Da vi hadde kontakt i 2009, var det nesten ikke måte på hvor fantastisk og flink og snill og dyktig og saklig og intelligent og morsom og god venn og til og med støttekontakt jeg var. Det snudde på dagen da jeg stilte ett eneste spørsmål om noe hun hadde sagt om eget familiemedlem dagen før, som jeg hadde tenkt ganske mye på. Det hun sa, gjorde meg svært vondt på den omtaltes vegne. Kvinnen la meg for hat. Senere har jeg fått vite at det heter «splitting»: fra grenseløs beundring hvor hun nærmest blir den hun beundrer – noe jeg opplevde som ubehagelig, og til demonisering – og i hennes tilfelle: stalking. Forfølgelse. Med fortsatt identifisering, mens hun projiserer sine egne dårlige sider over på sitt offer, og forsøker å fremstå med sitt offers gode sider. Det er virkelig sprøtt, og jeg unner ingen i hele verden å få innblikk i denne galskapen.

Jeg håper bare at Øst politidistrikt skal bli mer ryddig, og at jeg får fred fro dette mennesket. Legg henne inn, slik politiadvokat Daniel Sollie lurte på da hun ikke ville leve mer fordi jeg angivelig satt på eks-mannens fang og tvang ham til å begå selvmord og jeg samtidig var torpedo(!) for en svært kjent advokat, som vil kunne fortelle om det i en rettssak hennes venninner har informert verden om at jeg skal i i slutten av oktober. Jeg er jo spent på hva den saken handler om, siden den er ukjent for meg. Har ikke fått tiltale eller berammingsbrev en gang!)

Retten viser også til at det er den samlede helthetsvurderingen som er avgjørende herunder (kvinnens) innlegg på twitter, Facebook, diskusjonsforum og grupper linker til «sjikanebloggen».

(Kvinnen) har forklart at hun har behov for å meddele sitt nettverk om (mitt navn) og at hun har tatt til motmæle mot de publiseringer som (mitt navn) har kommet med. 

Retten kan ikke se at det er grunnlag for å anvende en retorsjons-tilnærming i denne saken og viser blant annet til at (kvinnen) tidligere har tatt til orde for å sende en torpedo mot (mitt navn), at hun var den som hevdet det ikke var inngått noen avtale mellom partene om å fjerne innlegg i 2015, og videre til at flere innlegg ikke kommer etter umiddelbart forutgående innlegg fra (meg).»

«(Kvinnen) er også tidligere ustraffet og domfelles for et tilfelle av personforfølgelse. Det er de samme allmennpreventive hensynene som gjør seg gjeldende ved straffeutmålingen for (kvinnen) som er gjengitt over. 

Også individualpreventive hensyn gjør seg gjeldende med betydelig styrke, og retten viser særlig til at (kvinnen) gjenåpnet sin blogg i oktober 2017.

(Bloggen som hun lovet å stenge i samtalen med Svein Brage Husdal, mens hennes omfattende sjikane ble liggende blant annet under min tweet, på hennes Twitter-konto, hun opprettet også Google+-side for å spre sjikanen av meg der, på Facebook som er hennes hovedarena – er det 500 sider i regnearket derfra?)

Retten peker i skjerpende retning på at (kvinnen) i tillegg til å publisere innleggene på sosiale medier også har fremsatt det som kan oppfattes som trusler om bruk av torpedo, publisert (min) adresse og også tatt kontakt med (min) arbeidsgiver.«

«Retten finner at det foreligger grunnlag for å ilegge tiltalte kontaktforbud i 3 år fra rettskraftig dom i medhold av straffeloven (2005) § 57. 

Basert omfanget av krenkelsene som er fremsatt av (kvinnen), og at hun gjenåpnet bloggen i oktober 2017 mener retten det er grunn til å tro at (kvinnen) vil begå en nye straffbare handlinger overfor (meg).»