Morna, Jens Elsebutangen

Morna, Jens Elsebutangen! Ill Kristin Bruun

NRK skrev en anonymisert artikkel om de utslitte politijuristene, som til slutt klasket fulle saksmapper i alvorlige saker i bordet til politiinspektør Jens Elsebutangen:  nok var nok. Artikkelen ble publisert flere måneder etter at Elsebutangen ble tvunget til å fratre, og gå inn i ny rolle som ordinær politiadvokat.

Elsebutangen er – var – embetsmann, og som det kan han ikke sies opp uten ved dom, heller ikke forflyttes mot sin vilje. Det var antakelig derfor Elsebutangen valgte å fratre: å få misbruk av stilling brettet ut i retten er neppe noe han ønsker.
Jeg er nok ikke den eneste han har misbrukt sin stilling til å personforfølge i disse årene. Det sies at makt både forblinder og korrumperer. Det må være årsak til at han ikke forsto at han ville bli sårbar når det kom inn ressurssterke politijurister som ikke var opplært i hans ukultur.

Ikke personlig engasjement som leder

Først etter fornedrelsen (les: fratredelsen) mente Elsebutangen  at han ikke lenger kunne forfølge meg. I  rollen som ordinær politiadvokat hadde det vært uproblematisk om Elsebutangen hadde vært saksbehandler i saker som omhandler meg.
At han har vært personlig saksbehandler i mine saker mens han har vært leder for retts- og påtaleenheten, har aldri vært greit. Det skulle ikke ha skjedd.
Derfor bør statsadvokatens pålegg om opprydning overfor meg fra 2001, etterkommes: sakene må gjenåpnes, og jeg må gis anledning til å imøtegå de mildt sagt spinnville anklagene mot meg gjennom Elsebutangens «regjeringstid».

Elsebutangen fortsatte sitt virke til han ble tvunget til fratredelse, og han er  åpenbart blitt ansporet av de sviende nederlagene når klagene mine har vært realitetsbehandlet. Elsebutangen fremstår for meg som en person motivert av hevngjerrighet. Enhver krenkelse eller nederlag skal hevnes.
Jeg kan ta feil, for jeg kan bare uttale meg ut fra mine erfaringer med en for meg ukjent, som har ødelagt livet mitt gjennom det årelange misbruket av sin stilling.

22.03.2018, kl 14:51
Til «Daniel», «meg», «Rita», «Postmottak», «Follo», «post» …

Hei!
Da jeg har gått over i en ny stilling, som ikke på noen måte har noe med behandling av deres saker / mailer/ anliggender å gjøre, ber jeg om at jeg ikke står som adressat / kopiadressat for noen av deres henvendelser / mailer.

Jens Elsebutangen
politiinspektør

Øst politidistrikt»

(Epost fra politiinspektør Jens Elsebutangen til  kvinnen i Skedsmo som i 7 år har anmeldt meg for det utroligste, som tyveri av kjæreste via nettdatingside, bilkjøring utenfor hennes bolig nattestid i en bil jeg solgte tre måneder tidligere med mer.
Anmeldelsene er blitt tatt alvorlig og behandlet som om de har vært sanne, selvsagt uten etterforskning.

Elsebutangen har personlig vært saksbehandler i flere av sakene, som det angivelige kjærestetyveriet, hvor jeg helt uten etterforskning ble funnet å være skyldig!)

Jens Elsebutangen ber Irene Hov slutte å involvere ham i hennes Bruunsaker 22.03.2018
Politiinspektør Jens Elsebutangen må omsider avslutte forfølgelsen av meg gjennom misbruk av sin stilling som leder for retts- og påtaleenheten gjennom 18 år. 22.03.2018

 

Blindet av makt – en fatal feilvurdering

Politireformen trådte i kraft 1. januar 2016. Politiinspektør Jens Elsebutangen fikk bli leder for retts- og påtale i  hele Politi Øst etter sammenslåingen. Hovedsetet for politidistriktet ble lagt til hans sete i Ski, i Akershus.

Det skulle ikke gå så bra for Elsebutangen og tidligere lensmann i Nesodden, Kai Jøran Snipstad. Etter reform og politijuristopprør er begge fjernet fra sine stillinger. (Snipstad kan nok skylde på at han har gått av med pensjon.)
I Elsebutangens stilling er politinspektør Mona Hertzenberg nå tilsatt, og hun er derfor Elsebutangens nye overordnede. Det må svi godt for en mann som Elsebutangen.
Jeg unner ham det av hele mitt hjerte: atten år har han tatt fra meg, atten år med krenking så alvorlig at selv den besatte kvinnen støtter meg:

Jeg er ikke psykolog, men med litt over middels intelligens klarer alle å forstå at de krenkelsene hun er utsatt for av politiet, og spesielt Elsebutangen, (…).
(Epost til Politi Øst 16.07.2017 fra kvinnen)

Irene Hov anbefaler alle å snakke med Jens Elsebutangen om Bruun
Faksimile av Skedsmo-kvinnen som anbefaler alle med et horn i siden til meg, å ta en prat med politiinspektør Jens Elsebutangen (11.10.2014)

Denne bloggen viser hvor feilaktig politiet har prioritert under inspektør Elsebutangens ledelse. Jeg håper denne bloggen vil vise hva som skjer når den nye ledelsen tar tak og rydder  opp etter ham.
Min situasjon  har vart i atten år. Jeg hadde aldri hatt problemer med politiet før Elsebutangen tiltrådte omkring 2000, og jeg har ikke hatt problemer med politiet i andre deler av landet. Jeg har enda ikke vært anklaget for noe med rot i virkeligheten. Bildet som gis av meg i de helsprø anmeldelsene (som at jeg skal ha et forhold til politikeren Shoaib Sultan og den kjente advokaten Jon Wessel-Aas, som vi «pleier med pisk, lær og klær»), varierer med hvem som anmelder.

Etter min oppfatning gjenspeiler anklagene personen som anmelder, og ikke meg:
jeg har ikke verken kjørt bilen jeg solgte tre måneder tidligere utenfor noens hus langt ute på landet, og hvor de i ramme alvor påstår at Jens Elsebutangen henger i politihelikopter over huset på samme tid av døgnet, og jeg har ikke stjålet kjærester jeg til dags dato ikke har truffet – via nettdatingsider og så videre.

Jeg vil komme nærmere tilbake til

Elsebutangens lojale støttespillere

Elsebutangen bygde seg opp et korps av lojale støttespillere, som denne bloggen viser. 
Politiadvokat Marthe Gaarders
bruk av en falsk legeerklæring i en forseelsessak vil jeg komme tilbake til.
Psykiater Michael Setsaas skrev med kopi til henne (og politimester Arne Jørgen Olafsen) at han ikke ville samtale med meg, før han skrev en rapport om min mentale helse basert på ett av sakens sikkert 3.000 dokumenter.

Marthe Gaarder kopierte opp det samme dokumentet flere ganger, og slengte ulike dokumenter hulter til bulter inn i saksmappene, uten dokumentnummer. Hensikten var åpenbart at ingen skulle orke å se på fakta. Det har vist seg å fungere bra, hver eneste gang.

Jeg fikk aldri forklare meg. Sakene ble aldri etterforsket. Mine spørsmål om hvordan jeg skulle referere til hvilket av de unummererte dokumentene ble heller ikke besvart.
Spesialenheten for (henleggelse av) politisaker fant heller ikke her noe å sette fingeren på.

Det var politiadvokat Nina Sofie Gjersøyen, som omhyggelig byttet om både navn og adresser i det Spesialenheten senere forsøkte å dekke over med påstand om at hun hadde «misforstått».

Politiadvokat Daniel Sollie snur virkeligheten på hodet for Elsebutangen

Det er politiadvokat Daniel Sollie, som har tildelt meg hemmelige besøksforbud i hytt og pine, i en sak han snudde på hodet og så fremstilte meg i rollen til motparten uten dokumentasjon. Han instruerte domstolen om å se bort fra det han kalte «konstruert tvil» i en konstruert anklage.
Varslere – som jeg vel må anses å være, siden jeg har varslet om saksbehandlingsfeilene i nå 18 år, og blir tatt alvorlig når de realitetsbehandles – skal fratas troverdighet, slik at ingen hører på hva de har å si.

Sollie insisterer på overfor overordnet klageinstans at jeg gjør det mot kvinnen, som hun gjør mot meg. Da bør han etter min mening bevise det, men det har enda ikke skjedd. Sakene har ikke vært etterforsket, dermed er det ikke avklart hvorfor jeg i det hele tatt har henvendt meg til kvinnen. Nå publiserer kvinnen mailene som Sollie har fremstilt som min forfølgelse av kvinnen, og fjerner dermed tvil om årsak til at jeg i det hele tatt har henvendt meg til henne. Budskapet mitt var klart, da politiet sviktet gang på gang og henla anmeldelsene:
– Ikke omtal meg, ikke kontakt arbeidsgiver, vennene eller barna mine, og la oss få være i fred. Du er en stalker. Slutt med det. Kom deg ut av livet mitt.

Ifølge politiadvokat Daniel Sollie er disse henvendelsene fra meg til kvinnen som skriver egen sjikaneblogg om meg, og har dedikert sin Twitter- og Facebook-konto til omtale av meg, mitt og mine, være forfølgelse av kvinnen. De fleste forstår hvor galt dette er.

Irene Hov publiserer at Bruun ber henne slutte å forfølge henne
Kvinnen publiserer mine fortvilte mailer, hvor jeg ber henne slutte å forfølge meg og familien. Politiadvokat Daniel Sollie utelot dette fra sin saksfremstilling, og snudde saken på hodet: jeg forfulgte kvinnen!

Kvinnens reaksjon på å møte i konfliktråd:

Harald Skjærvø tilbyr Irene Hov å knekk knea til Kristin Bruun
Kvinnens venn tilbød å ta et hjemmebesøk og «knekk knea» mine, fordi jeg enda en gang hadde invitert henne til konfliktråd.

 

Faksimile fra Nedre Romerike tingretts brev etter enda en purring på rettslig behandling av det som må anses som avslag på begjæring om besøksforbud fra 17.05.2018:

Oppdatert:
Det viste seg at besøksforbudet kvinnen nå er ilagt, ble «forkynt» pr. telefon 14. juni. Derfor finnes ingen bevis for at det er forkynt, sier politiet. Jeg ble nektet innsyn i dette, og etter påminnelse om hva som står i den loven politiet liksom skal håndheve, skrev politiadvokat Torgeir Lutro:

Hei. Etter å ha vurdert saken på nytt får du her kopi av besøksforbudet. Ha en fin dag.
(11.07.2018)

Kvinnen bryter besøksforbudet daglig, og anmeldelsene blir ikke registrert. Business as usual i Politi Øst.

– Du behøver ikke lese hva hun skriver om deg, sa politibetjent Brage Husdal 27.04.2018

Mens jeg er dømt for brudd på besøksforbud fordi jeg har vist hvor galt sakene mot meg behandles, uten å navngi kvinnen …

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.