Tyveri av kjæreste via nettdatingside: skyldig!

Irene Sørensen mente Kristin Bruun prøvde seg på kjæresten hennes 23.02.2011

Øst, tidligere Follo politidistrikt, har i en årrekke demonstrert at de har for mye ressurser, og for få voksne på jobb. Den mest bemerkelsesverdige av de kjente anmeldelsene (i politidistriktet med hemmelig saksbehandling), er anmeldelse for tyveri av kjæreste – via nettdatingside!

Den angivelig stjålne kjærestens profil på nettdatingsiden Q500, Kristin Bruun og han likte hverandre.

Mannen påsto at han var singel, og at Bruun hadde best match med ham. Det var jo ikke så rart:
Bruun driver aktivt med hund, spiller periodevis gitar, strikker, er vokst opp med å gå i fjellet, på restaurant og ellers leve et godt liv med å holde seg i form. Bruun har også en viss kunstnerisk åre, og går ikke av veien for litt filosofi.


Svar med fullt navn fra mannen da Bruun spurte om de skulle finne på noe, etter all «matchingen» hans. Fra Irene Sørensens publisering av Bruuns private korrespondanse, et dokument på 640 sider (lenke til arkivert versjon).

Mannen bak denne profilen «matchet» Bruun daglig. Til slutt skrev Bruun til ham, og spurte om de skulle finne på noe. 22. februar 2011 oppsto kontakten, og dagen etter skrev Irene Sørensen at Bruun hadde prøvd seg på kjæresten hennes, Ser du nøye på hans kontaktannonse, står det at han var singel, og at han og Bruun gjensidig «likte» hverandre..

Tråd om noe annet, utvikler seg til å bli truende mot Bruun - angivelig kjærestetyveri

Bruun ble skremt av Sørensens publisering, og kontaktet mannen om dette. Sørensen hadde allerede på dette tidspunktet publisert mye om at hun var vurdert å ha en alvorlig personforstyrrelse, og et uvanlig høyt konfliktnivå.

Hun ville aldri klart å stjele noen kjæreste
– Hun er aldri anmeldt for å stjele noen kjæreste. Det hadde hun aldri klart, skrev kvinnen 11. august 2018. Da var det 7 år siden jeg skulle ha stjålet mannen som bedyret at han var singel.

Legger saken død – i fem minutter

Bruun sendte hele korrespondansen med den angivelig stjålne kjæresten til Irene Sørensen, for å vise at hun aldri hadde lagt seg etter noen kjæreste. Irene Sørensen takket Bruun, og påsto at hun la saken «død». Det viste seg at hun gjorde alt annet enn det.

Takk for informasjon.
Dette var nytt for meg, men ikke overraskende. Dette bekrefter bare noe jeg lenge har hatt mistanke om.
Jeg kjenner meg ikke igjen i hvordan (angivelig kjæreste) beskriver vårt forhold – noe vi hadde både i fjor sommer og nå, når du tok kontakt med han på Q500.

Du er nok ikke den eneste kvinnen som er utsatt for dette. Jeg ba ikke om info om kontakten mellom dere, den ble servert meg av (angivelig kjæreste) helt uoppfordret – en uke etter, og på et tidspunkt vi fremdeles var sammen.

Jeg har ikke tenkt å bruke dette til  noe i det offentlige rom.
Jeg har stor medfølelse med mine medsøstre som blir utsatt for et slikt bedrag. Det er helt umulig å forsvare seg mot slikt.
Jeg legger saken død og nevner ikke mer om det.
Med vennlig hilsen

(Kvinnen, 14.03.2011)

I de følgende årene kom kvinnen med stadig nye påstander om anmeldelsen for det angivelige kjærestetyveriet via nettdatingside. (Full anmeldelse nedenfor.)

I 2012 besvarte jeg en av kvinnens uønskede mailer, og forklarte enda en gang at jeg aldri hadde forsøkt å stjele kjæresten som fremstilte seg som singel.
Fire år senere publiserte kvinnen utdraget uten sammenheng.

Anmeldelse for kjærestetyveri

(Kommentarer i parentes og kursiv, merket «Red.»)

21.10.2011 kl. 15:22
Til: Kai Jørand Snipstad, Jens Elsebutangen
Emne: anmeldelse av (mitt navn) nr 2

ANMELDELSE AV KRISTIN BIESSE BRUUN FOR PERSONFORFØLGELSE MED BEGJÆRING OM PÅTALE OG BEGJØRING OM KONTAKT OG BESØKSFORBUD.

HASTER!

Kristin Bruun fikk tak i kontakt informasjon om hvem som var min kjæreste, av min tidligere assistent, (assistent II, red.), lenge etter at jeg brøt kontakten med henne.

Hun figurerte i de samme diskusjonsfora som meg på sosiale medier, og vi hadde en rekke felles venner, deltok i flere støttegrupper osv. Ingen steder på internett ble det lagt ut info om mitt forhold til denne mannen – (navn) – annet enn at han var en av flere hundre på min venneliste.

(Senere undersøkelser viste at Irene Sørensen hadde åpen Facebook-profil, og det fremgikk av den at hun var aktiv på nettdating, at hun fikk en match med mannen, og at de ble Facebook-venner. Red.)

Den første kontakten hun tok med (ham) var i forbindelse med hennes anmeldelse mot meg i april 2010.
Her skriver hun et trusselbrev om at hun er opplyst om at (han) – gjennom sitt arbeid (konsulent direktør i (firma)) – utleverte sensitive opplysninger til meg.
Hun krever en redegjørelse for dette (?), og hevder det er knyttet bekymring til hans oppførsel….

Denne meldingen ble fremstilt som «trusselbrev» av Irene Sørensen. E-posten er bare forespørsel om hennes angivelige påstander om mannen er sanne.

Neste kontakt hun tar med (stjålen kjæreste) er via en «død» profil han hadde på et nett dating sted kalt Q500, (i følge han selv) Profilen hans var ikke aktiv, og bildet han brukte var samme som han brukte på Facebook. Dette var februar 2011.

(Det fremgikk av korrespondansen Irene Sørensen fikk kopi av, at han ikke hadde noen «død» profil … Red.)

Den senere stjålne kjæresten matcher meg etter å ha fått vite hvem jeg var (22.02.2011)
Den angivelig stjålne kjæresten «matchet» Kristin Bruun daglig på nettdatingsiden – via sin angivelig «døde» profil. Han fortsatte å «matche» Bruun også etter innledet kontakt. Skjermdump av slik «matching» fra dagen før Sørensen påsto at Bruun hadde prøvd seg på kjæresten hennes.

Laget falsk profil, studerte kjærestens profil – for å stjele kjæreste!

Kristin Bruun lager mest sannsynlig en falsk profil, og studerer hans profil, for deretter å skrive om sin egen til å passe hans 100%. Systemet fanger opp dette og melder fra om at det finnes personer som matcher deg meget bra.

(Bruun driver faktisk med alt mannen «etterlyste» hos «Drømme damen»: bikkje, trening, strikking, «gitar klimpring», kunst, fjellvandring, restaurantbesøk – en er tross alt fra et møblert hjem. Men er dog ikke helt med på ord deling. Red.)

Hun tar kontakt, og etter 2. mail oppdager (mannen) at det er Kristin Bruun, og forsøker å avslutte korrespondansen.

Dette er ikke mulig. Hun truer han flere ganger, slik at han til slutt ikke tør annet enn å fremstille vårt forhold som ikke-eksisterende.
En tre dager lang mailkorrespondanse er resultatet av truslene hennes, vanvittig sjikane av meg i mellom truslene.

(Dette er altså Irene Sørensens fremstilling av den korrespondansen hun takket Bruun for noen måneder tidligere – i saken hun la død. Red)

Denne er vedlagt som Pdf fil.

(PDF-filen Sørensen takket Bruun for, og siden publiserte på Internett, red.)

Det er vel unødvendig å si at vårt forhold og vennskap etter dette er ødelagt for all fremtid.

Med henvisning til min forrige anmeldelse, hvor det ble lagt ved kopi av påstander Kristin Bruun har fremmet på Facebook om den aktuelle kontakten med (navn) på nett dating, tok (navn) kontakt med Kristin Bruun for å be henne slutte å fremsette uriktige påstander om hvordan denne kontakten oppsto.

Som følge av det har Kristin Bruun igjen begynt med en rekke henvendelser til (mannen), med sjikanerende omtale av meg.
Dette skjedde senest i går.

Jeg får tilsendt denne korrespondansen av (mannen) senere i dag, og vil videresende til politikammeret så fort jeg har disse.
Alternativt kan (han) kontaktes på tlf nr (telefonnummer, red.)

Jeg er kjent med at det er straffbart å inngi falsk anmeldelse.


(Ikke for Irene Sørensen. Hun frifinnes – systematisk uten etterforskning. For eksempel for anklager om kjærestetyveri, bilkjøring i biler Bruun ikke eide lenger, red.)

Jeg ønsker også å fremme erstatning i saken.

(Tre millioner her også, kanskje, for «tyveri» av kjæresten som påstår at han er singel, og koseprater med andre damer på telefon parallelt med Irene Sørensens mailer til og anmeldelser av Kristin Bruun? Red.)

Flere anmeldelser følger etterhvert som jeg får satt dette i system.

Kopi av denne anmeldelsen sendes Uloba da det også gjelder grove brudd på taushetsplikten til en av deres ansatte, (assistent II).

(Ingen ansatte hadde brutt taushetsplikten sin, utenom kvinnen selv i rollen som arbeidsleder, hun involverte blant annet Bruun i sine konflikter med underordnede.
Bruun hadde ikke innsynsrett, men fikk plutselig intern korrespondanse i arbeidskonflikten hennes med en assistent. Red.)

«Mor har en forstyrrelse i sin forståelse av andre menneskers indre opplevelser motivasjon og forståelse av samhandlingen med andre. Disse forståelsesawikene er så store at det grenser opp mot alvorlige vrangforestillinger. Ofte vil hun hevde at andre mennesker har gjort det hun selv faktisk gjør, og hun vil nesten konsekvent fortolke sin adferd som en reaksjon på andre, som om hun selv ikke er utgangspunktet for egne handlinger.»
Irene Sørensen, 15.12.2019, lenke til arkivert versjon av «Sakkyndig psykolog med rett til å krenke»

†

Jens Elsebutangen er mannen

Jens Elsebutangen satt den gang som leder for retts- og påtale i Follopolitiet. Han var personlig saksbehandler i alle kvinnens saker, sammen med Marianne Børseth Steensby. Alle hennes henvendelser om Bruun gikk til – og ble tatt alvorlig – av Elsebutangen og Børseth Steensby gjennom sitt «team» av lojale underordnede.

«Mor kommer i konflikt med nesten samtlige personer hun er i et samarbeid med. Det er tydelig at hennes beskrivelser av hendelser og forståelser av relasjoner, avviker i så stor grad fra andres, at kommunikasjonen må bryte sammen. Mor fremstår i mange situasjoner som om hun har en vesentlig nedsatt forståelse. Samtidig er det ingenting som har tydet på at hun har en nedsatt intelligens.

Irene Sørensen, 15.12.2019, lenke til arkivert versjon av «Sakkyndig psykolog med rett til å krenke»

Ikke grunnlag for å etterforske uten etterforskning

Statsadvokaten omgjorde henleggelsene til Børseth Steensbys protesje, med en elegant skrape til hans vurderinger og dermed kompetanse:

Sett hen til anmeldelsens innhold og dens forhistorie er det forsvarlig av Follo politidistrikt å la vær å etterforske saken. Det mest naturlige henleggelsesgrunnlag er således at det ikke er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold

21.03.2012, Statsadvokatens omgjøring av Elsebutangens henleggelser

Så tyveri av (eks-)kjæreste var altså ikke straffbart allikevel. Må ha vært surt for Børseth Steensby og hennes lojale medhjelper Knut Inge Stavang.

3 kommentarer

Legg igjen en kommentar