Tyveri av kjæreste via nettdatingside: skyldig!

Den morsomste av de helsprø anmeldelsene som jeg kjenner til (i politidistriktet med hemmelig saksbehandling), er anmeldelse for tyveri av angivelig kjæreste – via nettdatingside!

Mannen påsto at han var singel, og at jeg hadde best match med ham. Det var jo ikke så rart:
jeg driver aktivt med hund, spiller tidvis gitar (først nå er det mer systematisk), strikker, er vokst opp med å gå i fjellet, på restaurant og ellers leve et godt liv med å holde seg i form. Der jeg kommer fra, trener man. Jeg har også en viss kunstnerisk åre, kommer fra en familie med mesener, og går ikke av veien for litt filosofi.

Angivelig død nettdatingprofil ifølge Irene Hov
Den angivelig døde nettdatingprofilen. Man ser lett hvorfor jeg var en av dem som «matchet» best med ham. 22.02.2011

Mannen bak denne profilen «matchet» meg hver dag. Jeg ble lattermild, turte han ikke – eller var dette hans måte å ta kontakt?
Hver gang noen «matchet» deg, kom det et varsel. Til slutt skrev jeg til ham, og spurte om vi skulle finne på noe. Han svarte med fullt navn, det gjorde jeg også, og så var sirkuset i gang!
Undervurder aldri sjalu kvinner. Ikke tenk på «rasjonelt», bare kom deg vekk.

«Kunne tenke meg et toalettpapir med små søte bilder av (mitt navn) og (psykologen som saksøkte kvinnen for forfølgelsen). (Mitt navn) er helt på sjekker’n om dagen – prøvd seg på kjæresten min – lurer på om samborene hennes vet det? Hadde uansett vært en drøm med slikt toalett papir.«
23.02.2011 (23.02.2011)

Da jeg fikk melding om hva kvinnen hadde skrevet om meg og kjærester på Facebook, ble jeg irritert. Alle som har vært utsatt for kvinnen, forsøker å unngå å komme på radaren hennes igjen: hun oppfattes som en stalker som aldri gir seg. Å bli eksponert for henne på den måten, var å garantere meg årevis med plaging og forfølgelse. Hun er ekstremt sjalu og misunnelig.

Svar med fullt navn fra mannen da jeg litt muntert tok kontakt etter all «matchingen». Fra kvinnens publisering av mine private dokumenter (og brudd på enda et besøsforbud).

Jeg hadde noe dialog med mannen om saken – og vi avklarte at jeg sendte kvinnen hele vår korrespondanse for å vise at jeg aldri hadde lagt meg etter noen kjæreste hun mente hun hadde. Hun takket meg pent, og la saken «død», skrev hun. Det viste seg at hun gjorde alt annet enn det. Her begynner moroa – eller galskapen. Inspektør Jens Elsebutangen har den mannlige hovedrollen: han var personlig saksbehandler også i disse sakene!

Hun ville aldri klart å stjele noen kjæreste
– Hun er aldri anmeldt for å stjele noen kjæreste. Det hadde hun aldri klart, skrev kvinnen og brøt det tredje besøksforbudet 11. august 2018. Det var bare en av de talløse bortforklaringene hennes.

Legger saken død – i fem minutter

Takk for informasjon.
Dette var nytt for meg, men ikke overraskende. Dette bekrefter bare noe jeg lenge har hatt mistanke om.
Jeg kjenner meg ikke igjen i hvordan (angivelig kjæreste) beskriver vårt forhold – noe vi hadde både i fjor sommer og nå, når du tok kontakt med han på Q500.

Du er nok ikke den eneste kvinnen som er utsatt for dette. Jeg ba ikke om info om kontakten mellom dere, den ble servert meg av (angivelig kjæreste) helt uoppfordret – en uke etter, og på et tidspunkt vi fremdeles var sammen.

Jeg har ikke tenkt å bruke dette til  noe i det offentlige rom.
Jeg har stor medfølelse med mine medsøstre som blir utsatt for et slikt bedrag. Det er helt umulig å forsvare seg mot slikt.
Jeg legger saken død og nevner ikke mer om det.
Med vennlig hilsen

(Kvinnen, 14.03.2011)
Enda en gang forklarte jeg kvinnen at jeg aldri hadde forsøkt å stjele kjæresten som fremstilte seg som singel.
Kvinnen publiserte det også – fire år senere.

Anmeldelse for kjærestetyveri

21.10.2011 kl. 15:22
Til: Kai Jørand SnipstadJens Elsebutangen
Emne: anmeldelse av (mitt navn) nr 2

ANMELDELSE AV (mitt navn) FOR PERSONFORFØLGELSE MED BEGJÆRING OM PÅTALE OG BEGJØRING OM KONTAKT OG BESØKSFORBUD.

HASTER!

(Mitt navn) fikk tak i kontakt informasjon om hvem som var min kjæreste, av min tidligere assistent, (assistent II), lenge etter at jeg brøt kontakten med henne.

Hun figurerte i de samme diskusjonsfora som meg på sosiale medier, og vi hadde en rekke felles venner, deltok i flere støttegrupper osv. Ingen steder på internett ble det lagt ut info om mitt forhold til denne mannen – (navn) – annet enn at han var en av flere hundre på min venneliste.

(Kvinnen hadde åpen Facebook-profil, og det fremgikk av den at hun var aktiv på nettdating, at hun fikk en match med mannen, og at de ble Facebook-venner. Fant vi ut senere, da spetakkelet startet og vi undersøkte.)

Den første kontakten hun tok med (ham) var i forbindelse med hennes anmeldelse mot meg i april 2010.
Her skriver hun et trusselbrev om at hun er opplyst om at (han) – gjennom sitt arbeid (konsulent direktør i (firma)) – utleverte sensitive opplysninger til meg.
Hun krever en redegjørelse for dette (?), og hevder det er knyttet bekymring til hans oppførsel….

Som man ser, er kvinnens påstander nokså langt fra virkeligheten. Dette er det kvinnen fremstiller som «trusselbrev», sendt til politiet ved politiinspektør Jens Elsebutangen, som fant meg skyldig uten etterforskning eller avhør!
En gratulerer Follopolitiet med ressursbruk og – eh – kompetanse.

Neste kontakt hun tar med (stjålen kjæreste) er via en «død» profil han hadde på et nett dating sted kalt Q500, (i følge han selv) Profilen hans var ikke aktiv, og bildet han brukte var samme som han brukte på Facebook. Dette var februar 2011.

Ut fra svaret kvinnen ga meg 14. mars, ser man her hvordan hun bevisst lyver til politiet. Det fremgikk av korrespondansen hun fikk kopi av, at han ikke akkurat hadde noen «død» profil

Den senere stjålne kjæresten matcher meg etter å ha fått vite hvem jeg var (22.02.2011)
Den senere stjålne kjæresten «matchet» meg daglig på nettdatingsiden – via sin angivelig døde profil. Han fortsatte å «matche» meg også etter at vi hadde innledet kontakt. Dette er fra dagen før den angivelig bedratte kvinnen påsto at jeg hadde lagt meg etter ham. Han fremsto levende og frivillig nok, spør du meg.

(Mitt navn) lager mest sannsynlig en falsk profil, og studerer hans profil, for deretter å skrive om sin egen til å passe hans 100%. Systemet fanger opp dette og melder fra om at det finnes personer som matcher deg meget bra.

(Nå driver jeg med alt han «etterlyste» hos «Drømme damen», i motsetning til den sjalu kvinnen: bikkje, trening, strikking, «gitar klimpring», kunst, fjellvandring, restaurantbesøk – en er tross alt fra et møblert hjem …)

Hun tar kontakt, og etter 2. mail oppdager (mannen) at det er (mitt navn), og forsøker å avslutte korrespondansen.

Dette er ikke mulig. Hun truer han flere ganger, slik at han til slutt ikke tør annet enn å fremstille vårt forhold som ikke-eksisterende.
En tre dager lang mailkorrespondanse er resultatet av truslene hennes, vanvittig sjikane av meg i mellom truslene.

(Dette er altså kvinnens fremstilling av den korrespondansen hun takket meg for noen måneder tidligere – i saken hun la død …)

Denne er vedlagt som Pdf fil. (PDF-filen hun takket meg for …)
Det er vel unødvendig å si at vårt forhold og vennskap etter dette er ødelagt for all fremtid.
(Ødela PDF-filen hun takket for forholdet syv måneder senere? Er hun litt treg, da, kanskje, at det tok 7 måneder å forstå at det hun hadde takket meg for ødela alt for all fremtid …?)

Med henvisning til min forrige anmeldelse, hvor det ble lagt ved kopi av påstander (mitt navn) har fremmet på Facebook om den aktuelle kontakten med (navn) på nett dating, tok (navn) kontakt med (mitt navn) for å be henne slutte å fremsette uriktige påstander om hvordan denne kontakten oppsto.

Som følge av det har (mitt navn) igjen begynt med en rekke henvendelser til (mannen), med sjikanerende omtale av meg.
Dette skjedde senest i går.

(Var ikke mannen i stand til å stå på egne ben, og anmelde mine svar på hans ærendsløping for kvinnen? Måtte han gjemme seg bak henne …?
Du skjønner kanskje hvorfor jeg til dags dato ikke har møtt mannen.)

Jeg får tilsendt denne korrespondansen av (mannen) senere i dag, og vil videresende til politikammeret så fort jeg har disse.
Alternativt kan (han) kontaktes på tlf nr xxxxxxx
(Mamma ordner opp …)

Jeg er kjent med at det er straffbart å inngi falsk anmeldelse. (Ikke for henne. Hun frifinnes – systematisk uten etterforskning. For eksempel for anklager om kjærestetyveri, bilkjøring i biler jeg ikke eide lenger, osv.)

Jeg ønsker også å fremme erstatning i saken.
(Tre millioner her også, kanskje, for «tyveri» av kjæresten som påstår at han er singel, og koseprater med meg på telefon parallelt med damens sjalu anmeldelser og mailer til meg …?)

Flere anmeldelser følger etterhvert som jeg får satt dette i system.

Kopi av denne anmeldelsen sendes (firma) da det også gjelder grove brudd på taushetsplikten til en av deres ansatte, (assistent II).

(Kvinnen hadde sjikanert og truet den tidligere assistenten sin så ettertrykkelig, at anmeldelsen aldri ble behandlet. Det var nesten synd, for ellers ville kvinnen blitt stoppet den gangen. Alt som trengs, er at hun konfronteres med sine løgner.
Ingen ansatte hadde brutt taushetsplikten sin, kun kvinnen som arbeidsleder, hun involverte blant annet meg i sine konflikter også med disse. Det hadde hun ikke lov til: jeg hadde ikke innsynsrett, og fikk plutselig intern korrespondanse i arbeidskonflikten hennes med en av dem, i innboksen. Det var faktisk et svært grovt brudd på taushetsplikten, på samme vis som kvinnens påfølgende drøfting med meg om hva hun nå skulle gjøre overfor assistenten. Hun snur bare virkeligheten på hodet hele tiden, og så er det alle andre som gjør det hun gjør mot oss, mot henne, og hun er liksom offeret.)

Jens Elsebutangen er mannen

Jens Elsebutangen satt dengang som leder for retts- og påtale i Follopolitiet. Han var personlig saksbehandler i alle kvinnens saker. Alle hennes henvendelser om meg gikk til – og ble tatt alvorlig – av ham.

Han fant meg skyldig ut fra de helsprø anklagene, og fikk en av sine underordnede til å sende partene brev om dette

Statsadvokaten omgjorde henleggelsene til Elsebutangen, med en elegant skrape til hans vurderinger og dermed kompetanse:

Sett hen til anmeldelsens innhold og dens forhistorie er det forsvarlig av Follo politidistrikt å la vær å etterforske saken. Det mest naturlige henleggelsesgrunnlag er således at det ikke er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold

21.03.2012, Statsadvokatens omgjøring av Elsebutangens henleggelser

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..