Politiinspektør Jens Elsebutangen – ikke personlig engasjement

Mannen som fikk min tillit ved å utgi seg for å være journalist i Tønsberg blad, pekte ut politiinspektør (pi) Jens Elsebutangen i Follo politidistrikt som «den røde tråden» i mine plutselige problemer med politiet, etter å ha gjennomgått saksdokumenter.

Da mannen skulle hevne seg over bruddet, kontaktet han derfor  Jens Elsebutangen  personlig. Han burde gått til sin lokale politistasjon i Tønsberg, Vestfold, om han virkelig var utsatt for noe straffbart. Han reiste til og med fra sitt hjem på Nøtterøy i Vestfold til Elsebutangens personale i Ski for å forklare seg «ytterligere». Jeg fikk derimot aldri forklare meg i de etterhvert mange, stadig sprøere anmeldelsene.

Mannen forsøkte å  skremme vekk eller å alliere seg med mine potensielt nye menn, og han forsøkte å få meg kastet ut av Land Rover-miljøet. Han reiste også til Trondheim med sin nye venninne, hvor de oppsøkte mitt nye miljø. Allikevel skrev Elsebutangen en lang og rørende mail (synes kanskje noen) til meg da han var på ferie i 2010, om sin egen rådgivningstjeneste for den forsmådde mannen.

Kvinnen som anmelder meg for stadig villere ting gjennom 7 år, har også lagt ut om Elsebutangens personlige service så fort mitt navn blir nevnt. Jeg mener det er bevist gjennom alle år at det er nødvendig med oppnevnelse av et uavhengig, nøytralt settepolitidistrikt. Elsebutangen og hans underordnede har i en årrekke klagd over at politiet har så mye å gjøre, og at de ikke har nok ressurser, og man må virkelig lure på hvorfor de ikke bare takker ja og blir kvitt et problem som han insinuerer at jeg er.

Mailene i sommerferien 2010

Da jeg purret på svar på en måned gammel henvendelse, mottok jeg en automatisk fraværsmail fra Elsebutangens epost, hvor han med skrivefeil opplyste om hvem som var ventet å fungere i hans fravær. Dette var mandag 5. juli 2010 i uke 27. Mine uthevinger:

Fra: Jens Elsebutangen
Til: Kristin B. Bruun
5. juli 2010 kl. 11:59 (mandag i uke 27, min kommentar)

Jeg avvikler sommerferie i ukene 27-30. I mitt fravær fungerer følgende som leder Retts- og påtaleenheten:

Uke 27 – politiadvokat Knut Inge Stavang
Ukene 28-29 – politiadvokat Agnes Beate Hemiø
Uke 30 – politiadvokat Tor Anders Persen

Henvendelser som må bevares i de ovennevte uker må derfor rettes til de som fungerer.
God sommer.

Mvh Jens Elsebutangen
leder Retts- og påtaleenheten

Søndag 11. juli 2010, altså fortsatt i uke 27 hvor politiadvokat Knut Inge Stavang var ventet å «fungere» i Elsebutangens fravær, lot Elsebutangen ferie være ferie, familie være det, og skrev en lang og personlig mail til meg.

Han skrev i mailen at han ikke var spesielt engasjert i meg og mine saker (på en feriesøndag), men at folk – som den forsmådde mannen – kontaktet ham for å få råd etter bruddet. Elsebutangen  fortalte om hvordan han hadde rådet og trøstet den dumpede vestfoldmannen. Ikke visste jeg at politiledere på Elsebutangens nivå drev slik rådgivningstjeneste til forsmådde menn. Personlig ville jeg foretrekke at han ryddet opp i egne konflikter, slik han ble pålagt i 2001 av en rasende statsadvokat, og at han overlater jobben til en som sitter på åremål.

Som leder for retts- og påtaleenheten er politiinspektør Jens Elsebutangen i praksis politidistriktets mektigste mann. Over seg har han en politimester som sitter på åremål, og som må levere for å ha jobb etter hver endt periode. Politimesteren kan lett presses til å være «grei», fordi politiadvokatene som Elsebutangen leder avgjør hvilke saker som skal etterforskes og hva de skal henlegges som, eventuelt hva som skal til retten for pådømming.

Politidistriktets resultater måles etter aktiviteter og henleggelser/domfellelser. Derfor kan det være et billig, men effektivt statistikk-triks å kjøre storaksjon mot brukerdoser med narkotika.

 

«Jens Elsebutangen <jens.elsebutangen@politiet.no>
Til: «Kristin B. Bruun»

11. juli 2010 kl. 15:16 (uke 27, min kommentar)

Viser til mitt svar pr E-mail av 9. juni nedenfor, og Deres E-mail av hhv 8. og 9. juni.

1. Påstand om personlig kommunikasjon mellom Vestfoldmann (NN) og undertegnede.

Svar: Jeg kan forsikre Dem om at det ikke var noe spesielt vedrørende den kommunikasjonen, og under ingen omstendigheter noe engasjement fra min side. (NN) ringte undertegnede noe tid før innlevering av sin anmeldelse av Dem, mai 2009. Han presenterte seg som Deres ekskjæreste  og opplyste at han hadde vært med Dem på Ski politistasjon tidligere i forbindelse med avhør i annen sak. (Hvilket Elsebutangen visste bedre enn noen at var ren løgn: jeg var i mitt livs første avhør 22.02.2017, altså syv år senere. Min kommentar.)

Han ringte meg for å be om råd i forhold til den situasjon han hevdet at han hadde kommet i, i forhold til Dem (senere anmeldelse).
Jeg sa at jeg ikke kunne gi ham noen spesielt råd i den saken, men på generelt grunnlag sa jeg:
Konfliktlignende / ugreie situasjoner / uenigheter mellom personer, kan ofte gå over bare en tar tiden til hjelp.

Påståtte straffbare handlinger etterforskes av politiet, men det er ikke sikkert at etterforskningen vil medføre at det ender i noen reaksjon mot noen.
Anmeldelse av person (er), kan / vil ofte medføre at konfliktnivået øker.

Disse «råd» er ikke annerledes råd vi gir andre som hevder de er i lignende situasjoner. «

Neste gang du synes kjæresten eller eksen din er dum, vet du altså at du bare kan kontakte politiinspektør Jens Elsebutangen personlig. Han yter råd etter beste evne!

Jens Elsebutangen var personlig saksbehandler

I 2011 ble Elsebutangen kontaktet personlig av kvinnen som anmeldte meg for å stjele kjærester via nettdatingsider, kjøre biler jeg ikke eier lenger utenfor akkurat hennes hus ved tretiden om morgenen i svarteste november, og for å ha ødelagt «samarbeidet» med hennes eks-mann, enda hun har publisert i full offentlighet siden før jeg kom inn i partenes liv, at det aldri har vært noe samarbeid. Hun innrømmet på sjikanebloggen om meg at det var fordi jeg hadde nevnt Elsebutangen som min «hovedfiende».

Takket være disse to, anses det bekreftet at Elsebutangen er personlig engasjert i mine saker. La meg gi ordet til kvinnen om å kontakte Elsebutangen for å bli advart mot meg, og om telefonmøter bare hun ringer og sier at det gjelder meg. Telefonmøter med nestleder for retts- og påtale Marianne Børseth-Hansen, og administrasjonssjef i Follo politidistrikt, senere Politi Øst, Kai Jøran Snipstad, den tidligere lensmannen i Nesodden.

2014-10-11_irenehov-flagge-offentlig-stotte-bruun-etter-tlf-jenselsebutangen
I 2017 ble det fart i politiets absurde «saksbehandling» først da hun involverte pi Jens Elsebutangen.

 

Forsmådde menn og sjalu kvinner: Elsebutangen er mannen

Kvinnen skrev på sjikanebloggen om meg, den som politiet stengte 19. januar 2017, at hun kontaktet Jens Elsebutangen personlig fordi  jeg hadde omtalt ham som min «hovedfiende».  Så «forfulgt» var kvinnen:

«På Follo politikammer spurte jeg etter han som Bruun kalte sin «hovedfiende». Retts og påtaleleder Jens Elsebutangen. Jeg tenkte at, om det er noen som vet hva hun er i stand til, så må det være han. Og det stemte.
Elsebutangen hadde ikke hørt lenge på hva jeg hadde å fortelle før han ba meg vente litt. Han skulle sette over telefonen og hente noen flere.
Han satte telefonen på høytaler og fortalte meg at han hadde med seg to til som kjente godt til Bruun. Politiadvokat Marianne Børseth Hansen og administrasjonssjef Kai Snipstad.

De ba meg fortelle hva Bruun hadde utsatt meg for. Jeg begynte å fortelle. Alle tre lyttet og ga tilbakemelding i små porsjoner som uttrykte sjokk og vantro. De var ikke et sekund i tvil om det jeg fortalte. Spesielt hvordan hun hadde utnyttet bruk av flere dokumenter med sensitive personopplysninger om meg, og spredd disse til mange. De kjente til hva Bruun var istand til.

Børseth Hansen fortalte at de hadde hatt flere lignende saker hvor Bruun hadde forfulgt og trakassert andre. At nå var det nok. Nå skulle de «stoppe henne». Jeg fikk inntrykk av at jeg var den siste av en lang rekke personer.

Etter en lang samtale hvor jeg gikk gjennom de ulike handlingene til Bruun, ble jeg bedt om å skrive en anmeldelse for hver handling/episode hun hadde utsatt meg for. Jeg måtte gjøre min del av jobben, og bidra med en grundig forklaring for å få stanset henne. Jeg ble fortalt at det var høye beviskrav i straffesaker og at jeg måtte dokumentere etter beste evne. I tillegg ble jeg bedt om å beskrive utførlig hvilke konsekvenser det hadde hatt for meg. Både med tanke på min helse, for barna mine og mitt sosiale liv osv.. Det var ikke et forslag, men en oppfordring da la mye energi i.

Jeg ble møtt med forståelse og evne og vilje til å hjelpe av politiet. Jeg var så lettet at jeg gråt. Det jeg ikke visste den gangen, var hvor mye disse tre i Follo politiets ledelse egentlig visste om Bruun, og hvor lenge hun hadde holdt på med dette. Og hvor mange hun hadde ødelagt for.

I dagene som fulgte skrev jeg mine anmeldelser og sendte direkte til Jens Elsebutangen som jeg hadde fått beskjed om. Jeg vedla vedtak fra flere etater i kommunen som hadde «samarbeidet» med Bruun som dokumentasjon for konsekvensene. Jeg sendte med legeattester, barnevernsdokumenter, korrespondanse med offentlige etater osv. Det var tross alt til en leder i politiet, og jeg hadde ingen betenkeligheter med å sende sensitive personopplysninger om meg og barna til Elsebutangen. Jeg stolte blondt på disse menneskene.»

2009-10-19_irenehov-sender-bruun-dokumentene-hun-siden-anklager-kirstenversland-marianacosenza-larshov-for-a-ha-sendt-bruun.png
Faksimile av mail til meg, som viser at kvinnen sendte meg dokumentene hun senere  anmeldte to tidligere assistenter falsk for å ha formidlet, samt anklager politiet for å ha formidlet til meg. Hun har ikke sendt disse til politiet. I dokumentene ligger blant annet en psykiatrisk vurdering av kvinnen.

I år skriver kvinnen til politiet at jeg har fått dokumentene hun selv sendte meg i 2009, fra hennes eks-mann, og at jeg forsøker å begå selvmord, at jeg forsøker å få hennes eks-mann til å begå selvmord, og at hun har mistet lysten til å leve, og at hun synes det er dumt at hun blir straffeforfulgt når hun forsøker å skade meg.

Det seneste jeg har fått innsyn i (12.09.2017), er at politiadvokat Daniel Sollie skal ha varslet kvinnen om å kontakte fastlegen hennes på grunn av hennes mentale helse. Mailene viste at hun arbeidet seg dypere og dypere inn i symptomene fra mai 2017. De siste at hun hadde sluppet taket i virkeligheten.
Det er skammelig at politiet misbruker et menneske på den måten, i håp om å få meg straffet for ihvertfall EN ting jeg ikke har gjort.

Jens Elsebutangen om habilitet (09.06.2010)

Fra: Jens Elsebutangen
Sendt: 9. juni 2010 17:34
Til: ‘Kristin B. Bruun’
Kopi: Marthe Gaarder; Arne Jørgen Olafsen
Emne: VS: PURRING svar henvendelser

Viser til Deres mail av 30.04, 04.06 og 08.06 (2) og mine foreløpige svar av 21.05 og 08.06.
Jeg vil først gå igjennom Deres mail av 30.04, og besvare / kommentere Deres påstander og anførsler etterhvert som de kommer fortløpende. Jeg har for enkelthets skyld nummerert de.

  1. Begjæring om innsyn i alle dokumenter som vedrører deg fra januar 2009 og fremt til dags dato, oversendt Heimdal for innsyn før 7. mai.
    Svar: Begjæring om innsyn i straffesaksdokumenter er det påtaleansvarlig politiadvokat på saken(e) som tar stilling til. Dette vil bli derfor bli besvart av politiadvokat Marthe Gaarder.
    (Det er kanskje unødvendig å opplyse om at innsyn aldri ble gitt, heller ikke eller kanskje særlig ikke av politiadvokat Marthe Gaarder. Min kommentar.)
  2. Navn på etterforsker.
    Svar: Tidligere etterforskeres navn er De kjent med og disse har gått over i nye funksjoner. Saken er nå til påtalemessig behandling. Pr i dag er det ingen ny etterforsker på denne sak. 
    (Hvilket bekrefter at sakene aldri  ble etterforsket. Min kommentar.)
  3. Begjæring om innsyn i sak hvor De har anmeldt (X) fra Larvik for falsk forklaring, og hvorfor behandler politiet i Ski denne sak / Follo-politiets hjemmel for å behandle saken.
    Svar: Dette vil bli besvart av politiadvokat Marthe Gaarder.
    (Kanskje unødvendig å opplyse om at Marthe Gaarder aldri besvarte dette. Min kommentar.)
  4. Begjæring om innsyn i saken med besøksforbudet De skal ha blitt ilagt fra 24. august til 24. desember.
    Svar: Dette vil bli besvart av politiadvokat Marthe Gaarder. 
    (Kanskje unødvendig å opplyse om at Marthe Gaarder aldri besvarte dette. Min kommentar.)
  5. Vedtak gjort av insp Jens Elsebutangen om at alt som vedrører Dem skal behandles i Ski. Begjæring om innsyn i dette vedtak.
    Svar: Follo pd er ikke inhabilt til å behandle saker som gjelder Dem. Det er tidligere avgjort også av Statsadvokaten i Oslo. (Hvor er statsadvokatens avgjørelser om dette? Hva er de basert på? Hvor er politiets påtegninger? Hvorfor har jeg aldri fått innsyn i disse? Min kommentar.)

    For et par år tilbake «tilbød» politidistriktet Dem alikevel at saker som De var involvert eller måtte bli involvert i skulle behandles ved Ski politistasjon og ikke ved Nesodden lensmannskontor.
    Dette var imidlertid på ingen måte noen erkjennelse av at lensmannskontoret eller noen av Deres ansatte hadde opptrådt straffbart eller på annen måte ukorrekt overfor Dem.
    De var imidlertid ikke fornøyd med lensmannskontoret samtidig som lensmannskontoret ved denne endringen ble spart for å ha med disse sakene å gjøre.Denne endringen var De på det tidspunktet godt fornøyd med. At De endrer oppfatning etterhvert er et annet forhold.

    (Tre år senere, i 2013, fikk jeg innsyn i at det lokale lensmannskontoret ved lensmann Kai Jørand Snipstads avtalte med politiadvokat Jorid Kile Berg i 2000 at overfallet fra kameraten til lensmannen skulle henlegges uten etterforskning – seks dager etter at overfallet hadde funnet sted. Politiet hadde «mistet» legerapportene som bekreftet skadene mine, samt politiets egne foto av skadene. Min kommentar.)

    Alt vedrørende denne endringen står omtalt her og det er ikke noe mer å få innsyn i.
    (Hvor er «her»? I dette punktet? Jeg tviler på at politiet kan fatte beslutninger uten å dokumentere, jf. politiets krav til rapportskriving og journalføring. Det skal allikevel nevnes at jeg har klagd mye på politiets nesten utrolige evne til å «miste» dokumenter som de synes er ubehagelige for dem. De kan til og med «miste» dokumenter ut av datasystemene de er produsert i! De blir også veldig sinte når jeg tilbyr meg å ta en prat med it-ansvarlig for gjenfinning av dokumentene. Politiets backup-rutiner formodes å være over gjennomsnittlig gode. Min kommentar.)

    Fra 1. juni har Follo politidistrikt endret sin organisering og vi har nå kun to politistasjoner, alle lensmannskontorer og tidligere politistasjoner er nedlagt. Follo politistasjon dekker nå Follokommunene.

  6. Begjæring om å få forklare deg, henvisning til telefaks sendt Marianne Børseth-Hansen /begjæring om innsyn i hjemmel for avslag.
    Svar: Slike begjæringer som ikke etterkommes av politiet skal alltid rettes til påtaleansvarlig på saken, i dette tilfelle Marthe Gaarder.
    (Og Marthe Gaarder ga meg selvsagt ingen begrunnelse, og heller ikke noe innsyn. Min kommentar.)
  7. Begjæring om innsyn i hva siktelsen mot Dem er hjemlet i.
    Svar: Skal rettes til og behandles av påtaleansvarlig på saken, Marthe Gaarder.

    (Som selvsagt aldri opplyste om dette. Det er til dags dato en hemmelighet. Jeg fikk aldri lov til å «gjendrive anklagene» gjennom min forklaring. Det er rart med det. Min kommentar.)
  8. Begjæring om at politiadvokat Marthe Gaarder skal tas av saken.
    Svar: Dette er tidligere behandlet av Statsadvokaten i Oslo, som ikke fant grunnlag for at Gaarder ikke var habil til å behandle saken. Kan ikke se at grunnlaget stiller seg annerledes nå. Forøvrig kan jeg ikke kjenne meg helt igjen i hvordan De fremstiller Marthe Gaarder i forhold til hvordan Gaarder ellers fremstår.
    (Hvorfor er jeg ukjent med statsadvokatens behandling av dette spørsmålet? Skulle jeg ikke ha mottatt noe om saken fra behandlende instans? Jeg følger opp dette overfor statsadvokaten. Min kommentar.)

Jeg viser til Deres mail av 4. juni og vil besvare / kommentere Deres nye påstander / anførsler.

  1. Involvering av sentralbordet / insp Elsebutangens personlig engasjement / personvern og rettssikkerhet
    Svar: Deres henvendelser til politidistriktet er av et betydelig omfang, hvor dessverre alt for mange medarbeidere ved Retts- og påtaleenheten har blitt involvert.
    Jeg har meddelt sentralbordet at det er påtaleansvarlig Marthe Gaarder som er rett adressat for Deres henvendelser i saker hvor De er involvert, og at det er jeg som skal kontaktes når det gjelder henvendelser / klager som ikke gjelder konkrete saker.
    (Jens Elsebutangen bekreftet med dette at han er personlig involvert.
    Det er ikke mange i Norge som har opplevd slik særbehandling av lederen for retts- og påtale i et av landets største politidistrikt.
    All saksbehandling bekrefter Elsebutangens personlige engasjement, og dermed at det er nødvendig med oppnevning av et uavhengig settepolitidistrikt. Min kommentar.)

    Jeg kan forsikre Dem at undertegnede ikke har noe spesielt engasjement i saken utover De oppgaver som ligger til meg.
    (Jeg vil gjerne se Elsebutangens stillingsinstruks: rådgivning av forsmådde menn og telefonmøter med sjalu kvinner, han har lange personlige telefonsamtaler med disse, og de må reise helt til Ski for å «forklare seg ytterligere». Min kommentar.)I dette ligger det imidlertid en oppgave nemlig å begrense at personer som ikke har noe med saken Deres å gjøre, alikevel som nevnt blir involvert som følge av Deres uttalige henvendelser, i de tilfeller de som skal behandle henvendelser ikke er tilstede / ikke er tilgjengelig. Deres personvern og rettssikkerhet søker vi å ivareta i alle henseende.
    (Som nevnt ønsker jeg å se Elsebutangens stillingsinstruks. Den vil vel kunne fremlegges av politiet, eller må jeg til Justisdepartementet – eller Politidirektoratet? Min kommentar.)
  2. Begjæring om opprettelse av settepolitidistrikt.
    Svar: Dette er tidligere behandlet av Statsadvokaten i Oslo og avslått.
    (På hvilket grunnlag? Hvorfor er jeg ikke blitt informert om dette, og ikke om klageadgang? Min kommentar.)

    Det er ingen nye omstendigheter som endrer på dette etter vår oppfatning. En eksplisitt klage til Statsadvokaten over dette standpunkt inkludert en begrunnelse for hvilke nye omstendigheter som skulle begrunne dette( nye i forhold til de som er påberopt tidligere) vil bli sendt over til Statsadvokaten i Oslo for behandling.
    (Hvordan skulle jeg kunne gjøre det, når jeg ikke ante hva politiet hadde begrunnet dette med overfor statsadvokaten? Min kommentar.)
  3. Klagenes journalnummer.
    Svar: Vil bli besvart av påtaleansvarlig politiadvokat Marthe Gaarder.
    (Det ble selvsagt aldri gjort. Jeg fikk første saksinnsyn høsten 2013, etter at en advokat hadde jobbet med det uvillige politiet for å få dette i over et år. Marthe Gaarder hadde bare slengt dokumenter inn i saksmapper, og de var ikke journalført: det manglet dokumentnummer og oversikter over dokumentene.
    Dette hadde statsadvokaten ifølge politiinspektør Jens Elsebutangen visstnok intet å innvende mot. Min kommentar.)

Jeg viser til Deres mail av 8. juni kl 1358 og til mail av 8. juni kl 1553. Disse mailene vil nå bli tatt under behandling og besvart så fort det lar seg gjøre (og senest innen 3 uker) forsåvidt disse inneholder nye påstander og anførsler, eller påstander og anførsler som er fremsatt tidligere men som ikke skulle være besvart.

Kopi av denne mail vil bli sendt politiadvokat Marthe Gaarder som vil besvare de punktene som jeg har skrevet at hun er rett adressat. Kopi bli også sendt politimester Arne Jørgen Olafsen til orientering.
(Verken Marthe Gaarder eller Arne Jørgen Olafsen ga meg innsyn i eller opplysninger om sakene. De forble ukjent til høsten 2013. Min kommentar.)

Mvh

Jens Elsebutangen
leder Retts- og påtaleenheten
Follo politidistrikt

 

Oppdatert 07.07.2018

Jens Elsebutangen trekker sitt personlige engasjement 22.03.2018

11. juni 2018 publiserte kvinnen et sjikaneinnlegg om sin gamle samarbeidspartner, politiinspektør Jens Elsebutangen. Han hadde «dumpet» henne i mars i år, etter at hans nye underordnede tok grep, og han ble tvunget til å fratre.

Irene Hov publiserer mail fra politiinspektør Jens Elsebutangen
Først etter at politiadvokatene fra de andre distriktene satte foten ned, trakk politiinspektør Jens Elsebutangen seg som kvinnens personlige saksbehandler. Nesten alle hennes henvendelser til politiet har vært via ham.

 

Jens Elsebutangen ber Irene Hov slutte å involvere ham i hennes Bruunsaker 22.03.2018

Jens Elsebutangen skrev til kvinnen 22.03.2018 at han nå ikke lenger kan engasjere seg i sakene hennes (mot meg). Slik håndterte han altså «ikke personlig engasjement».

 

 

 

4 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.