17. november 2015 lastet kvinnen ned min tegning av Ulf Leirstein som gris under en av hans uttalelser, og publiserte den på Twitter. Jeg varslet om fakturering for den ulovlige publiseringen 18. november. Hun bekreftet på Twitter at hun forsto at det hun hadde gjort, var noe hun ville måtte betale for.
«Gjengen» mente at selv det å laste ned andres åndsverk utløste betalingsplikt, og fastslo pris: kr. 7.129,- før moms. (Ingen av disse er momspliktige.)
Kvinnen ble i farten fotokunstner, etter å ha kritisert fotokunsten min via en av sine mange falske profiler.
Ikke betale: enkeltmannsforetaket «eksisterer ikke»
20. desember ble kvinnen åpenbart frustrert over å motta inkassovarsel. Hun skrev at hun ikke hadde noe utestående med mitt enkeltmannsforetak, fordi det ikke eksisterte. Det ble nødvendig å forklare kvinnen at enkeltmannsforetaket ble slettet fra foretaksregisteret i 2009, fordi jeg da ikke lenger var momspliktig.
(Forøvrig samme år som jeg fikk den ulykksalige kontakten med henne.)
Ny ulovlig publisering av åndsverk
27. januar 2016 publiserte kvinnen en av mine artikler med illustrasjonsfoto, via sin Google drive. Man kan undre over kvinnens vurderingsevne, siden hun gjorde dette etter å ha eksplodert over betalingskrav for første ulovlige publisering av mitt åndsverk. Artikkelen ligger fortsatt på kvinnens Google drive. Nedenstående skjermdump er hentet i dag (16.09.2017). Kvinnen har nektet å fjerne åndsverket mitt, samtidig som hun stadig inngir anmeldelser av meg for å forfølge henne.
Gjentakelse koster
Siden kvinnen bekreftet at misbruk av åndsverk bør koste, tok jeg høyere pris for det nye misbruket. 14.700 kroner for krenkelsen av min enerett til publisering av mitt åndsverk, forekom meg å være en rimelig pris.
Kvinnen eksploderte: fakturering var en krenkelse! Det er forståelig at hun følte det, men det var min enerett til publisering som var krenket, ikke hun som person.
Anmeldelsen som ble til politijuks
Kvinnen anmeldte meg falsk via sin advokat, Ole Gramstad Jensen, for å ha fakturert henne for å sitere fra Twittermeldinger. Gramstad Jensen klarte visst å lese regnskapsjuks og manglende momsinnbetalinger ut av de to fakturaene.
Da Gramstad-Jensen bestemte seg for at han ikke ville snakke med meg, forklarte min advokat ham om min enerett til å publisere eget åndsverk – og kvinnens fravær av samme. Da hadde Gramstad Jensen allerede inngitt en ganske vill anmeldelse til politiet. Henleggelsen av den ble årsak til politijukset fra politiadvokat Nina Sofie Gjersøyen.
Det er lov å bli munter når advokat Håland mildt undrer over hva advokat Ole Gramstad Jensen syntes han kunne lese ut av to fakturaer. Du finner epostene nedenfor.
Advokater om åndsverk
Advokat Gramstad Jensen som allerede hadde anmeldt meg falsk, må ha blitt ganske stresset av Hålands svar, og skrev:
«Hei. Min klient har åpenbart ikke brutt åndsverkloven, men siden De ikke representerer Bruun i dette henseende bruker jeg ikke mer tid på polemikk rundt dette.
De angjeldende fakturaer er imidlertid sendt fra Bruuns firma som i henhold til Brønnøysundregistrene er registrert under følgende virksomhet: «63.110 Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester.»
Min klient har ikke foretatt noen bestillinger fra dette firmaet.»
(Adv. Ole Gramstad Jensen, 05.02.2016 kl. 12:10)
Da politiet henla saken 04.04.2016, klagde Gramstad Jensen, denne gang mot meget bedre vitende etter opplysningene fra advokat Håland.
Gramstad Jensen opprettholdt sine falske anklager, og klinket til med en rekke usaklige ærekrenkelser i samme slengen.
Politiet ble ikke så imponert denne gangen heller.
Saken ville nok fått et helt annet utfall om leder for retts- og påtale i Politi Øst, politiinspektør Jens Elsebutangen var blitt koblet inn. Her ble jeg gitt normal rettssikkerhet på grunn av Elsebutangens fravær.
«Politiet viser til anmeldelsen hvor også fornærmede (kvinnen), ved sin advokat Jensen, antar at fakturaene skyldes åndsverk-krenkelse ved at (kvinnen) har sitert Bruun sine twitter-meldinger.
Politiet er av den oppfatning at det ikke er rimelig grunn til å undersøke om det å fakturere noen for dette, er straffbart. Hvorvidt sitat av twitter-meldinger gir grunnlag for fakturering, har ikke politiet tatt stilling til, ei heller ektheten av fakturaene.»
Noen dager må de ha det litt morsomt i politiet. Oppi de daglige brukerdosene av narkotika, besøksforbud i hytt og pine som de nekter å forkynne i strid med «besøksforbudinstituttet», så er det noen som kliner til med påstander om fakturering for twitter-sitater, skatteundragelser utlest av fakturaer, tyveri av kjærester via nettdatingsider, og bilkjøring i svære, mørkegrønne biler som plutselig endres til «liten, lys bil» – for å nevne noe. Politi Øst kan umulig rekke å kjede seg på jobb!
Juksebordet er dekket, Nina Sofie Gjersøyen
Den ovenstående påskriften er opptakten til politijukset noen måneder senere, hvor politiadvokat og samtidig privatpraktiserende advokat Nina Sofie Gjersøyen forfalsket dokumenter, i saken som avslørte at statsadvokaten ikke leser saksdokumentene.
Neste post tar for seg Nina Sofie Gjersøyens juks og dokumentfalsk.
1 kommentar