Da  statsadvokaten avviste å behandle klagene på politiets grove saksbehandlingsfeil 3. mai, klagde jeg til riksadvokaten. Jeg klagde på at statsadvokaten ikke behandlet klagen på at politiet ikke behandlet klagen på saksbehandling, og at årets første begjæring om oppnevnt settepolitidistrikt ikke ble behandlet.

Riksadvokaten hadde heller ikke denne gangen til hensikt å behandle klagene, og unnlot å svare. Derfor koblet jeg inn Justisdepartementet. Da kom det ganske raskt et furtent svar fra riksadvokaten. Han endret taktikk fra ikke-svar, til å gjøre seg dum: riksadvokaten «misforsto» hva klagen handlet om.

Gutteklubben fra Nesodden

Statsadvokaten nektet å behandle klager på saksbehandling, og henviste til Spesialenheten for  politisaker 03.05.2017. Overordnet klageinstans i «klagesporet» er riksadvokat Tor Aksel Busch. Busch er gammel nesodd-mann, og har gjennom årene strukket seg langt for å hjelpe sine barndomsvenner, deriblant tidligere lensmann i Nesodden, Kai Jøran Snipstad.

Snipstad ble forfremmet til driftssjef i Follo politidistrikt mens Spesialenheten liksom etterforsket hans maktbruk mot meg, da han ville forhindre at jeg fikk innsyn i min ukjente «forklaring» sommeren 2008. Forklaringen hadde politiet skrevet for meg på bakgrunn av min klage på henleggelsen av saken. Overskriften sa at jeg skulle ha tatt forbehold, da jeg var ukjent med anklagene mot meg. Altså det jeg skrev i klagen på henleggelse.
Riksadvokat Busch syntes heller ikke dette var noe Spesialenheten burde gjort annerledes. Politiet må gjerne dikte opp forklaringer og realiteter så lenge vennene til Busch ikke må stå til ansvar for det de gjør. Lovens håndhevere er heldige som har Busch på sin side, for da kan de skifte side når det passer dem.

I dag er Snipstad driftsansvarlig for Politi Øst. Spesialenheten henla saken, med en saksfremstilling som avviker fra den dokumenterte virkelighet i så stor grad at folk blir overrasket. Inntil man har sett Spesialenhetens beslutninger, tror man nemlig at Spesialenheten er et kontrollorgan for politiet. Det er Spesialenheten ikke. Spesialenheten har vært kritisert for det høye antall henleggelser, og kalles derfor «Spesialenheten for henleggelse av politisaker» av de desillusjonerte.

Snipstads støttespiller er leder for retts- og påtaleenheten i Politi Øst, tidligere i Follo politidistrikt: politiinspektør Jens Elsebutangen. Disse to ser ut til å nyte godt av at riksadvokaten er siste klageinstans for statsadvokaten, Spesialenheten og Politidirektoratet. (Rettelse 07.07.2018: Riksadvokaten står ikke over Politidirektoratet, det er det Justisdepartementet som gjør. Jeg skal komme tilbake med dokumentasjon av hvorfor jeg fikk den feilaktige oppfatningen.)

Her er riksadvokatens furtne svar på klagen på statsadvokatens saksbehandlingsnekt, hvor han vrir virkeligheten slik han synes den passer ham og hans venner best:

 

 

Siden jeg forsøker å være snill, ga jeg riksadvokaten svar. Nå blir det nok ryddet opp i alt. Tror du ikke? Her er mitt svar til riksadvokatens svar:

Riksadvokatens svar på henvendelser

Viser til Riksadvokatens kommentar om at jeg skal ha sendt «en rekke e-poster» til Riksadvokatens «kontor og flere andre adressater i den senere tid, sist 15«. Ingen beklager mer enn jeg at dette har vært nødvendig. Det ville vært unødvendig hvis Politi Øst og de tre «klagesporene» for politiet hadde fungert etter hensikten. Det ville også hjulpet om Riksadvokaten besvarte den første innen rimelig tid, uten at jeg måtte koble inn Justisdepartementet.

Riksadvokaten har åpenbart misforstått, derfor en oppklaring: klagen gjelder politiets og statsadvokatens enda ikke påbegynte behandling av klage på saksbehandling, med begjæring om oppnevning av settepolitidistrikt fremsatt 30.03.2017, etter instruksjon fra politimester Steven Hasseldal samme dag.
Statsadvokaten avviste å behandle klagen 03.05.2017, under henvisning til Spesialenheten for politisaker. Spesialenheten bekrefter at statsadvokaten mener politiet har begått straffbare handlinger. Jeg forventer derfor at Spesialenheten i år gjennomfører en faktisk etterforskning.

Status

I begynnelsen av august skal politiet ha ringt til min daværende advokat, og sagt at de vurderte å oppnevne settepolitidistrikt. Jeg har selvfølgelig ikke mottatt noen informasjon selv, grunnet konflikten. I 17 år har jeg vært holdt uvitende om mine egne saker. De siste 7 år har jeg kunnet lese meg opp via Internett, da (kvinnen som anmelder meg for de utroligste ting hvert år) publiserer om mine forhold, også via sine samarbeidspartnere.

De alvorlige saksbehandlingsfeilene som fikk statsadvokaten til å avvise saksbehandling med henvisning til Spesialenheten, politiadvokat Nina Sofie Gjersøyens dokumentfalsk i saken som ligger til grunn for årets «sakskompleks», samt pi Jens Elsebutangens dokumenterte, personlige engasjement i min person gjennom 17 år, gjør det umulig å ikke oppnevne settepolitidistrikt: det er ingen i Politi Øst som er habile, som i «nøytral» og «uavhengig», grunnet den personlige konflikten jeg helt ufrivillig har fått med pi Jens Elsebutangen.

Jf. Elsebutangens rolle som personlig saksbehandler i sakene fra 2011, hvor han la den falske legeerklæringen fra psykiater Michael til grunn for å finne meg skyldig etter anklagene uten etterforskning. Statsadvokatens oppheving av Elsebutangens beslutning burde få varselklokkene til å ringe: fra «skyldig» til «ikke grunnlag for å etterforske» og henvisning til at jeg ikke en gang hadde vært innkalt til avhør.
Riksadvokaten har for øvrig aldri behandlet klagene på politiets innhenting og bruk av den falske legeerklæringen, eller klagene på at fakturaen for den enda ikke er fremlagt for innsyn.  Det forventes håndtert.

Den påståtte ressursmangelen i Politi Øst tilsier at politiet skulle være lettet over å slippe det ekstra trykket slike saker medfører, og umiddelbart akseptere at det oppnevnes settepolitidistrikt.

Vennlig hilsen

 

Oppdatert 07.07.2018

Trues med straffeforfølgelse for denne bloggen

Jeg har selvfølgelig ikke fått svar fra Riksadvokaten. Derimot har aktor Daniel Sollie truet med at jeg skal straffeforfølges for denne bloggen. Den skal være «motarbeidelse av rettens aktører», ifølge Sollie.

Jeg har spurt både advokater og tidligere politifolk med lang erfaring. De avviser det. En tidligere politimann sa at det nærmeste man vil kunne komme, er hensynsløs atferd om jeg skriver mye. Altså slik at det blir personforfølgelse. Det er heldigvis for meg så mange involverte under Elsebutangen før han ble avsatt, at jeg heller ikke kan anklages for det.

Eksempelvis vil politiadvokat Marthe Gaarders omfattende saksbehandlingsjuks bli omtalt og påstandene dokumentert.
Makt forblinder åpenbart, og man blir overbevist om at  man står over loven, når man har en leder og mentor som Marianne Børseth Steensby.

Oppdatert 2026

Da jeg fikk innsyn i ansettelseshistorikken til Jens Elsebutangen, og ble utsatt for tre straffeforfølgelser helt uten etterforskning, og hvor det kom frem i den andre av de tre at den angivelig fornærmede kvinnen var ilagt fire forelegg over tre år for sin forfølgelse av meg, med brudd på besøksforbud, uten at jeg til dags dato har fått innsyn i sakene hvor jeg er fornærmet, og hvor jeg heller ikke fikk oppnevnt bistandsadvokat, har jeg skjønt at Elsebutangen faktisk ikke hadde noe med trakasseringen av meg.

Det hadde derimot hans mangeårige nestleder, Marianne Børseth Steensby, tidligere Børseth Hansen. Statsadvokat hos Riksadvokaten, Daniel Sollie, skrøt av personlig oppvartning fra Børseth Steensby, da han banket på hennes dør etter studiene. I stedet for å søke på en utlyst stilling, loset hun ham utenom de andre søkerne, og sørget for at han fikk en lynkarriere, uten at han har demonstrert evner som tilsier at han skulle ha det.

Interessant nok forteller Daniel Sollie en rørende historie om at han spurte sin leder, Marianne Børseth Steensby, om hva han skulle gjøre i en sak hvor han ble i tvil om tiltaltes straffeskyld. Fra intervjuet:

«– Jeg husker så godt at hun umiddelbart svarte «ja, da er det jobben din å anke til gunst for tiltalte».»

Daniel Sollie til Juristen, 20.06.2024 

 

I mine saker snudde Daniel Sollie på virkeligheten, og hindret at jeg fikk forsvare meg mot de åpenbart grunnløse påstandene. Daniel Sollie mente at kvinnen som forfølger meg, ikke skulle straffeforfølges for torpedo-, hagle- og drapstrusler, eller at jeg hadde sett meg nødt til å flytte fra naboer og venner til egenadministrert hemmelig adresse, som hun også publiserte – straffritt, og at hun oppsøkte meg, min familie, venner og arbeidsgiver mens hun var ilagt en rekke besøksforbud.
Daniel Sollie snudde saken på hodet, og påsto at jeg var den som hadde brutt besøksforbud ved å omtale og ta til motmæle mot kvinnens vedvarende offentlige forfølgelse. Blant annet var det veldig straffbart for meg å skrive et relativt nøytralt blogginnlegg, hvor jeg dokumenterte torpedotruslene og de øvrige. Ifølge Daniel Sollie var dette brudd på mitt besøksforbud, og hensynsløs atferd. Det var – ifølge Daniel Sollie – ikke straffbart for kvinnen å republisere mitt blogginnlegg om torpedotruslene hennes. Hun spredte også det så godt hun kunne – straffritt. Godt å ha venner i politiet!

Kvinnen ble saksøkt for ærekrenkelser av den andre av oss tre hun til enhver tid forfølger tre måneder etter at dommen falt i saken. Hun ble ettertrykkelig dømt for ærekrenkelsene i 2019. Jeg var navngitt i alle de pådømte innleggene. Det var ikke viktig for Daniel Sollie og gjengen i Øst politidistrikt. Jeg antar han byttet karriere og stillinger langt forbi sitt kompetansenivå, mot å gjøre det Marianne Børseth Steensby ønsket.

Jeg mener å ha god dokumentasjon for det jeg påstår, da kvinnens samarbeidspartner Rune Fardal foretok opptak av rettsmøtene i 2018, og publiserte disse ulovlig. Derfor har jeg dokumentasjon på at jeg er dømt uriktig, og at min side ikke bare er utelatt, men også direkte forvrengt i dommen.

Det er også dokumentert at kvinnen fikk tilsendt alle saksdokumenter to ganger, mens jeg til dags dato ikke har fått innsyn verken i dem, eller andre av egne saker, og fortsatt er avhengig av å lese den ærekrenkelses- og netthetsdømte kvinnens vedvarende offentlige sjikane av meg, for å holde meg oppdatert på egne saker hos politiet.