Politiet nekter meg rettslig behandling av påtaleunnlatelse

Via to av nettets verste troll, en notorisk stalker (også kjent som «Jeg kaller henne Postbudet») og en stalkingdømt kvinne som nettopp har sluppet ut etter soning, ble jeg informert om at jeg skulle i retten i slutten av oktober. (Det tok litt tid før den stalkingdømte fikk korrekt informasjon.)

«Jeg kaller henne Postbudet», skrev kvinnen på Facebook 16.03.2017. To år senere innrømmet hun at hun samarbeidet med kvinnen som forfølger meg, i forsøket på å svindle meg for 5.1 million kroner.
Hun «glemte» å informere namsmannen om disse postingene om meg, som nettopp hadde mistet min far, og hadde helt andre ting å tenke på enn disse (cyber-)stalkerne.
(Siden jeg anklages for å stå bak, er tidvis svært morsom, og anbefales særlig for dem som har fått denne nettstalkeren etter seg.)

Jeg spurte politiet etter at de to cyberstalkerne hadde postet om ukjente straffesaker mot meg på nett, og fikk svar fra Torgeir Lutro som nøyde seg med eposten 04.09.2019, en drøy måned etter at «Jeg kaller henne Postbudet»-stalkeren informerte Follo tingrett om saken. Netthetseren opplyste tingretten som skulle behandle saken, om saksnummer, forsvarer og korrekt tidsangivelse. I stedet for å opplyse den foreliggende bedragerisaken. 5,1 million kroner …

Til dags dato har jeg ikke fått tiltale eller berammingsbrev. Det var rettssikkerheten sin, det, og settepolitidistrikt får jeg selvfølgelig ikke, for akkurat Øst politidistrikt er de beste til å behandle mine saker. Jeg er ironisk:
Jeg får ikke informasjon om mine egne saker, og mener at det er på høy tid at det oppnevnes settepolitidistrikt.

Politiet har ikke sendt ett dokument til min forsvarer. Den oppnevnte forsvareren skal vitne, så jeg skal ha fått oppnevnt en annen. saken har vært behandlet i to omganger av politiet helt uten mitt vitende, og uten noe forsvar av meg: jeg ble funnet skyldig i alt. Altså 20 punkter som ble redusert til ett ved annen gangs behandling.

Fredag den 13. purret min nye forsvarer på innsyn i dokumentene. Svaret fra politiet kom i dag, 16. september.

Torgeir Lutro får panikk: trekker saken

Politiadvokat Torgeir Lutro fikk åpenbart panikk da han ble avkrevd informasjon om påtaleunnlatelsen jeg har begjært rettslig behandlet.
Innlegget hvor jeg avslører politiadvokat Nina Sofie Gjersøyens dokumentjuks, og som Spesialenheten ga meg medhold i, er forøvrig tatt med i den første versjonen av påtaleunnlatelsen: det skal ha vært brudd på det gjensidige besøksforbudet som ifølge Brage Husdal ikke er verdt papiret det er skrevet på.
Merkelig nok ble det trukket i den andre versjonen av påtaleunnlatelsen, som også ble behandlet i dypeste hemmelighet, helt uten mitt forsvar og innsyn.

Tilbake var kun ett punkt. Jeg skulle ha brutt det gjensidige besøksforbudet ved ikke nærmere spesifiserte handlinger, etter at politiets «kilde» til anklager mot meg, hadde gjenåpnet sjikanebloggen om meg, og fylt Facebook- og Twitterkontoen sin med den sedvanlige hetsen av meg, mine venner, min familie osv. Ett eneste innlegg som ikke en gang er sitert, gjør at «kilden» går straffri: hun var ilagt kontaktforbud mot meg, som hun aldri er blitt straffeforfulgt for de mange bruddene på.

Lutro forsøker nå å lage en grøt av de ferdigbehandlede sakene fra 2017, hvor politiet fastholdt påtaleunnlatelsen i de ukjente forholdene jeg ikke en gang har fått forsvare meg mot, og forsøker å blande inn nye saker fra den ærekrenkelses– og forfølgelsesdømte kvinnen.

Det er åpenbart at politiet synes sakene ble langt mindre morsomme nå, særlig fordi jeg fastholder mitt krav om innsyn i saken hvor jeg ble nektet adgang i min avdøde kjærestes begravelse, som fortsatt holdes hemmelig for meg. Jeg tror vi kan vente oss en 3000-siders dokumentgrøt når denne suppa kommer opp for retten. Øst politidistrikt har nemlig kapasitet til å forfølge slike plagsomme personer som meg, som gjør akkurat det samme som alle de andre deres «kilde» forfølger: tar til motmæle når det har vart lenge nok.
(Det blir en lang rekke med vitner, flere kjente navn. Skal bli gøy når de også straffeforfølges for å ta til motmæle mot «kilden».)

Torgeir Lutro likte svært dårlig at jeg krevde rettslig behandling av den hemmelige saken, samt informasjon om begravelsen jeg ble forsøkt nektet å delta i, og trakk saken i panikk. Nå koker han en ny suppe.

Anmeldelser for det utroligste tas alvorlig av Øst politidistrikt

Det er nesten ikke måte på hva Øst politidistrikt har kapasitet til å finne meg skyldig i, i sin stadig like hemmelige saksbehandling. Ressursbruken skal de få svare for i retten, når de har kokt sammen den nye suppen basert på de mange falske og uriktige anklagene fra en av Norges verste netthetsere, som går straffri så lenge vedkommende fortsetter å inngi de mest utrolige anmeldelser av meg.

Som anmeldelse for kjærestetyveri via nettdatingside, bilkjøring i bilen jeg solgte tre måneder tidligere (og som hun fastholdt i samtalen hun publiserte med Brage Husdal, hvor hun påsto at jeg satt i den samme bilen utenfor huset hennes og på henne), og at jeg skulle ha skrevet noe i sosiale medier som ga politiet en helt ny, hemmelig hjemmel for å rykke ut i to politidistrikt og nekte meg å gå i min kjærestes begravelse. Jeg får selvsagt ikke innsyn i mine egne saker.
Begravelsessaken er fortsatt hemmelig.

Det kan også nevnes at jeg er anmeldt for å være «så stygg, så stygg, så stygg» at jeg ikke bør få være på Twitter, til politiinspektør Jens Elsebutangen personlig. Han vil føres som vitne, da jeg tror vi alle ønsker å høre nærmere om hans personlige engasjement i etterhvert mange av disse sprøingenes anmeldelser av meg: de henviser alle tre til ham …
Det blir en fin dag i retten når han forteller. Han avsluttet samarbeidet med «politikilden» i mars i fjor, da han måtte fratre fra stillingen som leder for retts- og påtale. Først da han ble ordinær politiadvokat, og ikke lenger inhabil i mine saker grunnet stilling, mente han at han måtte slutte å behandle mine saker.

Politiets «kilde» ga seg ikke. Her fikk vi lese om alt Jens Elsebutangen skulle ha betrodd henne, før han «dumpet» henne. Hun var selvsagt rasende. Vi som forfølges, har alle avvist henne.
Hun postet mailen hans fra 22. mars 2018.
23. juli i fjor brøt kvinnen besøksforbudet enda noen ganger, blant annet med denne posten. Jeg gleder meg til å høre politiinspektør Jens Elsebutangen fortelle oss om sitt samarbeide med også denne kvinnen.
«Jeg kaller henne Postbudet» har også fortalt om sine hyggelige og informative samtaler med den nå fratrådte politilederen – om min ringe person.
Sees i retten, Jens!

Det brenner tydeligvis under føttene til politiinspektør Jens Elsebutangens mest trofaste, gjenværende undersåtter.

Jeg fastholder mitt krav om rettslig behandling av den avsluttede påtaleunnlatelsen, og så må politiet få lage sakssupper av de øvrige anmeldelsene fra kvinnen så mye de lyster.
Det er ikke nok med to dager i retten i årets politisuppe. Denne gangen skal vitnene føres, og saken skal opplyses, ikke baseres på usannheter fra politiet. Følg med, oppdateringer og avsløringer følger.

Kvinnen har brutt alle besøksforbud. Her blogget hun om meg med fullt navn, og avslørte politiinspektør Jens Elsebutangens inhabilitet. Brudd på det ANDRE besøksforbudet hun var ilagt, som hun heller ikke blir strafffeforfulgt for.
I 2014 annonserte kvinnen som forfølger også meg, at Jens Elsebutangen var «The Man» for sjalu kvinner og forsmådde menn. Jf. kjærestetyveri-anmeldelsen, hvor han også var personlig saksbehandler.

Kvinnen publiserte saksdokumenter i saken jeg anla mot hennes «Jeg kaller henne Postbudet»-venninne, og brøt med det tredje besøksforbudet. Politiet nekter å straffeforfølge henne.
Fra innlegget kvinnen publiserte i samarbeid med sin «Jeg kaller henne Postbudet»-venninne Brudd på tredje besøksforbud, kvinnen straffeforfølges ikke.
Fra innlegget kvinnen publiserte i samarbeid med sin «Jeg kaller henne Postbudet»-venninne. Kvinnen ble dømt første gang for offentliggjøring av disse dokumentene i dom 19.03.2018, altså tre måneder tidligere.
Hun straffeforfølges ikke.
Fra innlegget kvinnen publiserte i samarbeid med sin «Jeg kaller henne Postbudet»-venninne. Kvinnen ble dømt første gang for offentliggjøring av disse dokumentene i dom 19.03.2018, altså tre måneder tidligere.
Hun straffeforfølges ikke. I stedet forsøker hun sammen med denne venninnen å svindle til seg 5.1 million kroner gjennom namsmannen i Øst politidistrikt – med påstander om at venninnen har etterlevd forliket vi inngikk i 2015, og jeg ikke. Det er også usant. Dette er eksempelvis et eklatant brudd, eller en rekke eklatante brudd.
Det er langt flere, som «Jeg kaller henne Postbudet»-sjikanen de forfulgte meg med, fordi jeg 11 dager etter min fars bortgang skulle ha opprettet en parodikonto på «Jeg kaller henne Postbudet»-venninnen.
11. oktober i fjor publiserte kvinnen dette sjikaneskrivet om at jeg skulle ha plaget ihjel mennesker i 20 år. Det er et faktum at det kun er hun og hennes anmeldelseskollektiv – som de to nevnte(!) – som anmelder meg. Alle henvender seg direkte til Jens Elsebutangen. Man kan lure på hvorfor.
Kvinnen beskyttes mot straffeforfølgelse, og publiserte her min daværende advokats brev til Follopolitiet fra 2015.
Den gang henla politiet de falske, likelydende anmeldelsen fra anmeldelseskollektivet hennes. Brudd på det TREDJE besøksforbudet, og hun straffeforfølges ikke.
Kvinnen samarbeider fortsatt med den stalkingdømte og «Jeg kaller henne Postbudet».
Disse tre har samarbeidet i forfølgelsen av hverandres ofre.
De to norske bistår den svenske i hennes forfølgelse av en politiadvokat i Øst politidistrikt.
Lutro bør koke en diger porsjon suppe. Jo mer, jo flere vitner.
«Jeg kaller henne Postbudet» anklager stadig nye personer for å stå bak satiresiden Frognerfruers forening. 16. september 2019 var det ikke lenger meg, men påstandene hennes om dette ligger fortsatt ute.
Interessant når det gjelder bedrageriforsøket på 5.1 million kroner med den forfølgelses- og ærekrenkelsesdømte venninnen.
Det blir gøy å høre den kjente advokaten fortelle Øst politidistrikt om hvordan han bruker meg som torpedo og domstoltroll. Gleder meg til denne!
« I går skrev jeg om Pride. I dag klipper og limer hun seg selv inn i min post,
som om jeg skrev om henne og ikke Pride.»
Det er mitt navn som står flere ganger i toppen.
Kvinnen var i tillegg ilagt det TREDJE besøksforbudet,
som hun ikke blir straffeforfulgt
for de eklatante bruddene på.

Det er også en gammel historie vedrørende mitt seksualliv, og disse to kvinnene. Altså «Jeg kaller henne Postbudet» og den forfølgelses- og ærekrenkelsesdømte kvinnen. Ifølge disse lokker jeg politi og advokater i «honningfellen», og jeg gjør film- og lydopptak av det de syke damene kaller «akten», og så presser jeg de respektive advokatene og politifolkene. Det blir mange vitner i retten når Lutro har fått kokt grøten sin.

Jeg har nemlig ligget med halve Follopolitiet, som i tillegg setter fast forhuden i buksesmekken i samme slengen, ifølge kvinnen som går straffri. Det er ganske mange ansatte i Follopolitiet, og jeg er særlig nysgjerrig på dette med buksesmekkene …

Lutros kolleger vil nok kunne belyse de interessante opplysningene om hva jeg bruker min seksualitet til. Det vil en rekke navngitte advokater utenfor politiet også. Blir nok en rettssak med mye offentlig interesse, dette vil nok slå all reality-tv. For disse damene lyver jo ikke, ifølge Øst politidistrikt, som stadig finner meg skyldig uten etterforskning og forsvar!
Alle har krav på offentlig, åpen rettergang. Gleder meg. Blir nok mange rødmende fjes i vitneboksen i Lutros suppe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..