Politiet nekter meg rettslig behandling av påtaleunnlatelse

«Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven»

Grunnloven § 96, annet ledd

I desember 2018 ila politiet meg en påtaleunnlatelse for 20 forhold fra 21. juli til 13. desember 2017, uten at jeg kjente til saken. Jeg hadde ikke vært innkalt til avhør, og ingen forsvarer var blitt oppnevnt for meg i mitt fravær.

Politiet kan ikke gi deg påtaleunnlatelser etter eget forgodtbefinnende, det er en menneskerett å bli ansett som uskyldig på alle trinn i rettsprosessen. Det gjelder fra innledning av etterforskning, og helt frem til rettsgyldig dom foreligger. Rett henleggelseskode i forhold som ikke er etterforsket, er: ikke grunnlag for å etterforske.
Vil politiet henlegge med påtaleunnlatelse, er det et minimumskrav til saksbehandlingen at du har fått forsvare deg.

Klagen som fjernet 19 av 20 forhold

Men min forklaring – eller mitt forsvar …? Hvem er fornærmet i saken?

Da jeg fikk påtaleunnlatelsen i posten, klagde jeg, med begrunnelse at jeg ikke hadde kjennskap til sakene, og at min rett til å anses uskyldig åpenbart var krenket, siden jeg ikke en gang var gitt anledning til å forsvare meg, og ikke var blitt forsvart av noen.

Politiadvokat Torgeir Lutro syntes han var nådig, sa han i telefonen, fordi han fjernet 19 av de 20 ukjente forholdene i ny påtaleunnlatelse. Jeg var fortsatt uenig i at jeg hadde begått så mye som en straffbar handling, og bragte saken inn for retten, i henhold til instruksjoner i påtaleunnlatelsen.

Ting tar tid i Øst politidistrikt

Politiet var åpenbart ikke så interessert i saken skulle opplyses, så politiadvokat Lutro unnlot å sende saken til retten. Politiet har ikke lovlig adgang til å hindre din grunnlovsfestede rett til å få saken din behandlet rettslig. Jeg purret og purret på rettslig behandling, uten svar.

Barneporno- og stalkingdømt og notorisk cyberstalker informerte om rettslig behandling

Siden jeg ikke kjente til saken, ble jeg overrasket da fikk melding med skjemdump av en barneporno- og stalkingdømt svensk kvinnes publiseringer om en rettssak med datoer. Jeg fikk spørsmål om det var meg som ble omtalt. Jeg visste ikke noe om saken, så jeg svarte at det var det ikke. Og så purret jeg på domstolen igjen.

I mai 2019 ble jeg utsatt for et gigantisk svindelforsøk. En kjent kvinnelig cyberstalker som samarbeider med den antakelig mest-søksmålsvarslede, mest saksøkte, dømte og bøtelagte norske kvinnelige cyberstalkeren, skrev et «prosesskriv» på 411 sider til namsmannen, med rene løgner, antatte vrangforestillinger, og innrømmelse av samarbeidet. I «prosesskriv» av tilsvarende kvalitet til Follo tingrett i august 2019, opplyste den kvinnelige cyberstalkeren om saksnummer for rettslig behandling av påtaleunnlatelsen.

Politiet bekrefter at sak om påtaleunnlatelse skal opp for retten

Jeg spurte politiet etter den offentlige «forkynningen» av mine ukjente private forhold. Politiadvokat Torgeir Lutro bekreftet at jeg hadde fått saken om påtaleunnlatelse opp for retten, en drøy måned etter de offentlige «kunngjøringene».

Jeg er fortsatt helt ukjent med sakene, nesten tre år senere. Jeg har enda ikke vært til avhør, og ingen har forsvart meg, tre år etter.

Den hemmelige tiltalen

I et «prosesskriv» på 542(!) sider fra den angivelig fornærmede, som ikke forstår at man kan dømmes for forfølgelse av folk som ber en gjentatte ganger om å ha seg ut av ens liv, fant jeg en anmeldelse av meg fra hennes advokat, tidligere statsadvokat Petter Mandt. Den har foranlediget en viss – munterhet – blant alle som har vært utsatt for hans klient.

(Mandts klient er i likhet med sin mangeårige samarbeidsvenninne behørig omtalt i flere blogginnlegg, og hun er blitt korrigert – nytteløst, blitt oppfordret til å slutte å forfølge folk med sine falske anklager mot blant annet kjente advokater, som hun i ramme alvor anklager for å bruke meg som torpedo mot motparter i retten og så videre – også nytteløst. Hun er også kjent for sin overbevisning om at politiet henger over akkurat hennes bolig i det tettbebygde strøket, som hevn for at hun har anmeldt sin gamle samarbeidspartner gjennom nå ti år, politinspektør Jens Elsebutangen, til Spesialenheten. Det er mange morsomme eksempler på «fornærmedes» vrangforestillinger.)

Norges antatt mest saksøkte, dømte og bøtelagte norske kvinnelige cyberstalker skjønner ikke hvorfor hun kan finnes skyldig i forfølgelse av en som innstendig ber henne slutte med det. Brudd på kontaktforbud, straffeforfølges ikke.

Til dags dato har jeg ikke fått tiltale eller berammingsbrev. Jeg får ikke informasjon om mine egne saker, og mener at det er på høy tid at det oppnevnes settepolitidistrikt.

Det viser seg at politiet ved politiadvokat Torgeir Lutro trakk saken 11.09.2019. I dypeste hemmelighet. Til retten skrev Lutro noe helt annet enn til meg. Follo tingrett nekter derfor å behandle min begjæring om avkreftels av mistanke i en annen sak, som politiet i like dyp hemmelighet har henlagt etter bevisets stilling. Det er tidenes dummeste anklager, så man forstår at påtalemaktens lojale ikke har så lyst på at saken skal behandles, selv om det er min rett i rettsstaten Norge.

Fredag den 13. purret min nye forsvarer på innsyn i dokumentene. Svaret fra politiet kom i dag, 16. september.

Torgeir Lutro får panikk: trekker saken

Politiadvokat Torgeir Lutro fikk åpenbart panikk da han ble avkrevd informasjon om påtaleunnlatelsen jeg har begjært rettslig behandlet.

Det er gode grunner til at påtaleunnlatelsen bare er en rekke datoer, og ikke ett sitat, eller at jeg skal ha postet et bilde av kvinnen i innlegget hvor jeg avslører politiadvokat Nina Sofie Gjersøyens dokumentjuks. (Spesialenheten ga meg medhold i hun hadde gjort noen – eh – «feil».)

Politiets «kilde» ga seg ikke. Her fikk vi lese om alt Jens Elsebutangen skulle ha betrodd henne, før han «dumpet» henne. Hun var selvsagt rasende. Vi som forfølges, har alle avvist henne.
Hun postet mailen hans fra 22. mars 2018.
23. juli i fjor brøt kvinnen besøksforbudet enda noen ganger, blant annet med denne posten. Jeg gleder meg til å høre politiinspektør Jens Elsebutangen fortelle oss om sitt samarbeide med også denne kvinnen.
«Jeg kaller henne Postbudet» har også fortalt om sine hyggelige og informative samtaler med den nå fratrådte politilederen – om min ringe person.
Sees i retten, Jens!

Jeg fastholder mitt krav om rettslig behandling av den avsluttede påtaleunnlatelsen, og så må politiet få lage sakssupper av de øvrige anmeldelsene fra kvinnen så mye de lyster.
Det er ikke nok med to dager i retten i årets politisuppe. Denne gangen skal vitnene føres, og saken skal opplyses, ikke baseres på usannheter fra politiet. Følg med, oppdateringer og avsløringer følger.

Kvinnen har brutt alle besøksforbud. Her blogget hun om meg med fullt navn, og avslørte politiinspektør Jens Elsebutangens inhabilitet. Brudd på det ANDRE besøksforbudet hun var ilagt, som hun heller ikke blir strafffeforfulgt for.
I 2014 annonserte kvinnen som forfølger også meg, at Jens Elsebutangen var «The Man» for sjalu kvinner og forsmådde menn. Jf. kjærestetyveri-anmeldelsen, hvor han også var personlig saksbehandler.

Kvinnen publiserte saksdokumenter i saken jeg anla mot hennes «Jeg kaller henne Postbudet»-venninne, og brøt med det tredje besøksforbudet. Politiet nekter å straffeforfølge henne.
Fra innlegget kvinnen publiserte i samarbeid med sin «Jeg kaller henne Postbudet»-venninne Brudd på tredje besøksforbud, kvinnen straffeforfølges ikke.
Fra innlegget kvinnen publiserte i samarbeid med sin «Jeg kaller henne Postbudet»-venninne. Kvinnen ble dømt første gang for offentliggjøring av disse dokumentene i dom 19.03.2018, altså tre måneder tidligere.
Hun straffeforfølges ikke.
Fra innlegget kvinnen publiserte i samarbeid med sin «Jeg kaller henne Postbudet»-venninne. Kvinnen ble dømt første gang for offentliggjøring av disse dokumentene i dom 19.03.2018, altså tre måneder tidligere.
Hun straffeforfølges ikke. I stedet forsøker hun sammen med denne venninnen å svindle til seg 5.1 million kroner gjennom namsmannen i Øst politidistrikt – med påstander om at venninnen har etterlevd forliket vi inngikk i 2015, og jeg ikke. Det er også usant. Dette er eksempelvis et eklatant brudd, eller en rekke eklatante brudd.
Det er langt flere, som «Jeg kaller henne Postbudet»-sjikanen de forfulgte meg med, fordi jeg 11 dager etter min fars bortgang skulle ha opprettet en parodikonto på «Jeg kaller henne Postbudet»-venninnen.
11. oktober i fjor publiserte kvinnen dette sjikaneskrivet om at jeg skulle ha plaget ihjel mennesker i 20 år. Det er et faktum at det kun er hun og hennes anmeldelseskollektiv – som de to nevnte(!) – som anmelder meg. Alle henvender seg direkte til Jens Elsebutangen. Man kan lure på hvorfor.
Kvinnen beskyttes mot straffeforfølgelse, og publiserte her min daværende advokats brev til Follopolitiet fra 2015.
Den gang henla politiet de falske, likelydende anmeldelsen fra anmeldelseskollektivet hennes. Brudd på det TREDJE besøksforbudet, og hun straffeforfølges ikke.
Kvinnen samarbeider fortsatt med den stalkingdømte og «Jeg kaller henne Postbudet».
Disse tre har samarbeidet i forfølgelsen av hverandres ofre.
De to norske bistår den svenske i hennes forfølgelse av en politiadvokat i Øst politidistrikt.
Lutro bør koke en diger porsjon suppe. Jo mer, jo flere vitner.
«Jeg kaller henne Postbudet» anklager stadig nye personer for å stå bak satiresiden Frognerfruers forening. 16. september 2019 var det ikke lenger meg, men påstandene hennes om dette ligger fortsatt ute.
Interessant når det gjelder bedrageriforsøket på 5.1 million kroner med den forfølgelses- og ærekrenkelsesdømte venninnen.
Det blir gøy å høre den kjente advokaten fortelle Øst politidistrikt om hvordan han bruker meg som torpedo og domstoltroll. Gleder meg til denne!
« I går skrev jeg om Pride. I dag klipper og limer hun seg selv inn i min post,
som om jeg skrev om henne og ikke Pride.»
Det er mitt navn som står flere ganger i toppen.
Kvinnen var i tillegg ilagt det TREDJE besøksforbudet,
som hun ikke blir straffeforfulgt
for de eklatante bruddene på.

Det er også en gammel historie vedrørende mitt seksualliv, og disse to kvinnene. Altså «Jeg kaller henne Postbudet» og den forfølgelses- og ærekrenkelsesdømte kvinnen. Ifølge disse lokker jeg politi og advokater i «honningfellen», og jeg gjør film- og lydopptak av det de syke damene kaller «akten», og så presser jeg de respektive advokatene og politifolkene. Det blir mange vitner i retten når Lutro har fått kokt grøten sin.

Jeg har nemlig ligget med halve Follopolitiet, som i tillegg setter fast forhuden i buksesmekken i samme slengen, ifølge kvinnen som går straffri. Det er ganske mange ansatte i Follopolitiet, og jeg er særlig nysgjerrig på dette med buksesmekkene …

Lutros kolleger vil nok kunne belyse de interessante opplysningene om hva jeg bruker min seksualitet til. Det vil en rekke navngitte advokater utenfor politiet også. Blir nok en rettssak med mye offentlig interesse, dette vil nok slå all reality-tv. For disse damene lyver jo ikke, ifølge Øst politidistrikt, som stadig finner meg skyldig uten etterforskning og forsvar!
Alle har krav på offentlig, åpen rettergang. Gleder meg. Blir nok mange rødmende fjes i vitneboksen i Lutros suppe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..