Politiet nekter meg rettslig behandling av påtaleunnlatelse

«Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven»

Grunnloven § 96, annet ledd

I desember 2018 ila politiet meg en påtaleunnlatelse for 20 forhold fra 28. juni 2017 til 13. desember 2017, uten at jeg kjente til saken. Jeg hadde ikke vært innkalt til avhør, og ingen forsvarer var blitt oppnevnt for meg i mitt fravær. Saksnummer: 14202960. Husk det saksnummeret.

Altså: en påtaleunnlatelse, uten forklaring eller forsvar av meg. Om du fortsatt lurer: det er en eklatant krenkelse av menneskerettighetene.

Grunnlag:
I perioden fra 28. juni 2017 til 13. desember 2017 i Nesodden kommune eller andre steder på Østlandet (…)

Påtaleunnlatelse i sak 14202960

Politiet kan ikke gi deg påtaleunnlatelser uten etterforskning, og uten at du har fått føre ditt forsvar. Det er en menneskerett å bli ansett som uskyldig på alle trinn i rettsprosessen. Det gjelder fra innledning av etterforskning, og helt frem til rettsgyldig dom foreligger.

Rett henleggelseskode i forhold som ikke er etterforsket, er: ikke grunnlag for å etterforske.
Vil politiet henlegge med påtaleunnlatelse, er det et minimumskrav til saksbehandlingen at du har fått forsvare deg.

Klagen som fjernet 19 av 20 forhold

Da jeg fikk påtaleunnlatelsen i posten, klagde jeg, med begrunnelse at jeg ikke hadde kjennskap til sakene, og at min rett til å anses uskyldig åpenbart var krenket, siden jeg ikke en gang var gitt anledning til å forklare meg, og ikke var blitt forsvart av noen.

Politiadvokat Torgeir Lutro syntes han var nådig, sa han i telefonen, fordi han fjernet 19 av de 20 ukjente forholdene i ny påtaleunnlatelse. Jeg var fortsatt uenig i at jeg hadde begått så mye som en straffbar handling, og krevde rettslig behandling i henhold til instruksjoner i påtaleunnlatelsen.

Ting tar tid i Øst politidistrikt

Politiet var åpenbart ikke så interessert i saken skulle opplyses, så politiadvokat Lutro unnlot å sende saken til retten. Jeg purret og purret på rettslig behandling, uten svar: jeg ønsket å forsvare meg mot de åpenbart falske anklagene.

Stalkingdømt informerte om rettslig behandling

Siden jeg ikke kjente til saken, ble jeg overrasket da fikk melding med skjemdump av en stalkingdømt svensk kvinnes publiseringer om en rettssak med datoer. Jeg fikk spørsmål om det var meg som ble omtalt. Jeg visste ikke noe om saken, så jeg svarte at det var det ikke. Og så purret jeg på domstolen igjen.

Politiet bekrefter at sak om påtaleunnlatelse skal opp for retten

Jeg spurte politiet om den offentlige «forkynningen» av mine ukjente private forhold. Politiadvokat Torgeir Lutro bekreftet at jeg hadde fått saken om påtaleunnlatelse opp for retten, en drøy måned etter de offentlige «kunngjøringene».

Det jeg ikke visste på den tiden, var at den angivelig fornærmede var tiltalt for en rekke forhold, og at sakene skulle behandles sammen – enda en gang. Litt av et sirkus i Øst politidistrikt!

Den hemmelige tiltalen

I et «prosesskriv» på 542(!) sider fra den angivelig fornærmede, som ikke forstår at man kan dømmes for forfølgelse av folk som ber en gjentatte ganger om å ha seg ut av ens liv, fant jeg en anmeldelse av meg fra hennes advokat, tidligere statsadvokat Petter Mandt. Den har foranlediget en viss – munterhet – blant alle som har vært utsatt for hans klient.

(Mandts klient er i likhet med sin mangeårige samarbeidsvenninne behørig omtalt i flere blogginnlegg, og hun er blitt korrigert – nytteløst, blitt oppfordret til å slutte å forfølge folk med sine falske anklager mot blant annet kjente advokater, som hun i ramme alvor anklager for å bruke meg som torpedo mot motparter i retten og så videre – også nytteløst. Hun er også kjent for sin overbevisning om at politiet henger over akkurat hennes bolig i det tettbebygde strøket, som hevn for at hun har anmeldt sin gamle samarbeidspartner gjennom nå ti år, politinspektør Jens Elsebutangen, til Spesialenheten. Det er mange morsomme eksempler på «fornærmedes» vrangforestillinger.)

Til dags dato har jeg ikke fått tiltale eller berammingsbrev. Jeg får ikke informasjon om mine egne saker, og mener at det er på høy tid at det oppnevnes settepolitidistrikt.

Fredag den 13. purret min nye forsvarer på innsyn i dokumentene. Svaret fra politiet kom i dag, 16. september.

Torgeir Lutro får panikk: trekker saken

Politiadvokat Torgeir Lutro fikk åpenbart panikk da han ble avkrevd informasjon om påtaleunnlatelsen jeg har begjært rettslig behandlet.

Det er gode grunner til at påtaleunnlatelsen bare er en rekke datoer, og ikke ett sitat, eller at jeg skal ha postet et bilde av kvinnen i innlegget hvor jeg avslører politiadvokat Nina Sofie Gjersøyens dokumentjuks. (Spesialenheten ga meg medhold i hun hadde gjort noen – eh – «feil».)

Jeg fastholder mitt krav om rettslig behandling av den avsluttede påtaleunnlatelsen, og så må politiet få lage sakssupper av de øvrige anmeldelsene fra kvinnen så mye de lyster.
Det er ikke nok med to dager i retten i årets politisuppe. Denne gangen skal vitnene føres, og saken skal opplyses, ikke baseres på usannheter fra politiet. Følg med, oppdateringer og avsløringer følger.

Det er også en gammel historie vedrørende mitt seksualliv, og disse to kvinnene. Altså «Jeg kaller henne Postbudet» og den forfølgelses- og ærekrenkelsesdømte kvinnen. Ifølge disse lokker jeg politi og advokater i «honningfellen», og jeg gjør film- og lydopptak av det de syke damene kaller «akten», og så presser jeg de respektive advokatene og politifolkene. Det blir mange vitner i retten når Lutro har fått kokt grøten sin.

Jeg har nemlig ligget med halve Follopolitiet, som i tillegg setter fast forhuden i buksesmekken i samme slengen, ifølge kvinnen som går straffri. Det er ganske mange ansatte i Follopolitiet, og jeg er særlig nysgjerrig på dette med buksesmekkene …