«Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven»
Grunnloven § 96, annet ledd
I desember 2018 ila politiet meg en påtaleunnlatelse for 20 forhold fra 28. juni 2017 til 13. desember 2017, uten at jeg kjente til saken. Jeg hadde ikke vært innkalt til avhør, og ingen forsvarer var blitt oppnevnt for meg i mitt fravær. Saksnummer: 14202960. Husk det saksnummeret.
Altså: en påtaleunnlatelse, uten forklaring eller forsvar av meg. Om du fortsatt lurer: det er en eklatant krenkelse av menneskerettighetene.
Grunnlag:
Påtaleunnlatelse i sak 14202960
I perioden fra 28. juni 2017 til 13. desember 2017 i Nesodden kommune eller andre steder på Østlandet (…)
Politiet kan ikke gi deg påtaleunnlatelser uten etterforskning, og uten at du har fått føre ditt forsvar. Det er en menneskerett å bli ansett som uskyldig på alle trinn i rettsprosessen. Det gjelder fra innledning av etterforskning, og helt frem til rettsgyldig dom foreligger.
Rett henleggelseskode i forhold som ikke er etterforsket, er: ikke grunnlag for å etterforske.
Vil politiet henlegge med påtaleunnlatelse, er det et minimumskrav til saksbehandlingen at du har fått forsvare deg.
Klagen som fjernet 19 av 20 forhold
Da jeg fikk påtaleunnlatelsen i posten, klagde jeg, begrunnet i at jeg ikke hadde kjennskap til sakene, og at min rett til å anses uskyldig åpenbart var krenket, siden jeg ikke en gang var gitt anledning til å forklare meg, og ikke var blitt forsvart av noen.
Politiadvokat Torgeir Lutro syntes han var nådig, sa han i telefonen, fordi han fjernet 19 av de 20 ukjente forholdene i ny påtaleunnlatelse. Jeg var fortsatt uenig i at jeg hadde begått så mye som en straffbar handling, og krevde rettslig behandling i henhold til instruksjoner i påtaleunnlatelsen.
Ting tar tid i Øst politidistrikt
Politiet var åpenbart ikke så interessert i saken skulle opplyses, så politiadvokat Lutro unnlot å sende saken til retten. Jeg purret og purret på rettslig behandling, uten svar: jeg ønsket å forsvare meg mot de åpenbart falske anklagene.
Stalkingdømt informerte om rettslig behandling
Siden jeg ikke kjente til saken, ble jeg overrasket da fikk melding med skjemdump av en stalkingdømt svensk kvinnes publiseringer om en rettssak med datoer. Jeg fikk spørsmål om det var meg som ble omtalt. Jeg visste ikke noe om saken, så jeg svarte at det var det ikke. Og så purret jeg på domstolen igjen.
Politiet bekrefter at sak om påtaleunnlatelse skal opp for retten
Jeg spurte politiet om den offentlige «forkynningen» av mine ukjente private forhold. Politiadvokat Torgeir Lutro bekreftet at jeg hadde fått saken om påtaleunnlatelse opp for retten, en drøy måned etter de offentlige «kunngjøringene».
Det jeg ikke visste på den tiden, var at den angivelig fornærmede var tiltalt for en rekke forhold, og at sakene skulle behandles sammen – enda en gang. Og at hun var blitt etterlyst av politiet, for å få forkynt rettslig behandling av saken mot henne. Litt av et sirkus i Øst politidistrikt.
Den hemmelige tiltalen
I et «prosesskriv» på 542(!) sider fra den angivelig fornærmede, som ikke forstår at man kan dømmes for forfølgelse av folk som ber en gjentatte ganger om å ha seg ut av ens liv, fant jeg en anmeldelse av meg fra hennes advokat, tidligere statsadvokat Petter Mandt. Den har foranlediget en viss – munterhet – blant alle som har vært utsatt for hans klient.
(Mandts klient er i likhet med sin mangeårige samarbeidsvenninne behørig omtalt i flere blogginnlegg, og hun er blitt korrigert – nytteløst, blitt oppfordret til å slutte å forfølge folk med sine falske anklager mot blant annet kjente advokater, som hun i ramme alvor anklager for å bruke meg som torpedo mot motparter i retten og så videre – også nytteløst. Hun er også kjent for sin overbevisning om at politiet henger over akkurat hennes bolig i det tettbebygde strøket, som hevn for at hun har anmeldt sin gamle samarbeidspartner gjennom nå ti år, politinspektør Jens Elsebutangen, til Spesialenheten. Det er mange morsomme eksempler på «fornærmedes» vrangforestillinger.)
Til dags dato har jeg ikke fått tiltale eller berammingsbrev. Jeg får ikke informasjon om mine egne saker, og mener at det er på høy tid at det oppnevnes settepolitidistrikt.
Fredag den 13. purret min nye forsvarer på innsyn i dokumentene. Svaret fra politiet kom i dag, 16. september 2019.
Torgeir Lutro får panikk: trekker saken
Politiadvokat Torgeir Lutro fikk åpenbart panikk da han ble avkrevd informasjon om påtaleunnlatelsen jeg har begjært rettslig behandlet.
Det er gode grunner til at påtaleunnlatelsen bare er en rekke datoer, og ikke ett sitat, eller at jeg skal ha postet et bilde av kvinnen i innlegget hvor jeg avslører politiadvokat Nina Sofie Gjersøyens dokumentjuks. (Spesialenheten ga meg medhold i at Gjersøyen hadde gjort noen – eh – «feil».)
Hun postet mailen hans fra 22. mars 2018.
Sommeren 2018 var kvinnen nærmest hyperaktiv. Det medførte nye trusler mot meg: https://archive.md/hmOGr#selection-2189.0-2190.2
Jeg fastholder mitt krav om rettslig behandling av den avsluttede påtaleunnlatelsen, og så må politiet få lage sakssupper av de øvrige anmeldelsene fra kvinnen så mye de lyster.
Det er ikke nok med to dager i retten i årets politisuppe. Denne gangen skal vitnene føres, og saken skal opplyses, ikke baseres på usannheter fra politiet. Følg med, oppdateringer og avsløringer følger. Oppdatert 2026: det ble aldri etterforsket. Ikke denne gangen heller. Og ikke neste gang. Saken ble pådømt i 2021, i stedet for i 2018, da begge parter var tiltalt og fornærmet i samme sak, mens kvinnen ikke ble straffeforfulgt for periodene med besøksforbud, slik jeg ble:
«Før retten går inn på de konkrete tiltalepostene, finner retten grunn til å bemerke at saken bærer preg av manglende etterforskning fra politiets side. Saken er alene basert på anmeldelse inngitt av Soerensen, som i sin helhet er inntatt som bevisoppgave. Politiet har ikke selv sjekket de aktuelle innleggene på twitter o.l. og det er kun Soerensen sitt utvalg av innlegg/tweets som er tatt med.
Dette medfører at retten ikke har innsyn i trådene innleggene er en del av, samt at bevisene er satt sammen av Soerensen, med hennes tolkninger og kommentarer. Den manglende objektive fremstillingen av saken preger da også iretteføringen av saken. Retten finner dette svært beklagelig. Oppsummert er det vanskelig å vite hva som opprinnelig var på vedkommende nettside og hva som er føyd til i etterkant, samt konteksten ytringene har kommet i. Dette har betydning for rettens bevisvurdering.
Det legges til at Irene Soerensen ble ilagt et forelegg 11.04.2019 pålydende kr 15 000, for overtredelse av straffeloven § 266 for i perioden 11.06.2018 til 18.08.2018 ha publisert innlegg vedrørende Bruun, samt to brudd på besøksforbud overfor Bruun.
Det ble deretter utferdiget et nytt forelegg pålydende kr 15 000 som trådte istedenfor det første 28.05.2019.
Ytterligere ble det utferdiget et nytt forelegg 16.03.2021 som trådte istedenfor det foregående, samt at det var tilkommet et nytt brudd på besøksforbudet i perioden 02.06.2020 til 14.07.2020. Soerensen ble da ilagt et forelegg på kr 12 000, subsidiært 24 dager i fengsel. Forelegget er etter det opplyste ikke vedtatt på det nåværende tidspunkt. Ingen av foreleggene er brakt inn for retten.
Tiltalebeslutning 24.05.2019, post I
Tiltalebeslutningen trer istedenfor påtaleunnlatelse av 11.04.2019, som igjen trådte istedenfor påtaleunnlatelse av 18.12.2019. Tiltalen gjelder hensynsløs adferd i perioden 28.06.2017 til 03.12.2017.»«Soerensen har fremlagt skjermdump av et innlegg på Facebook eller Messenger der det ut fra sammenhengen synes som om Bruun omtaler et innlegg fra Soerensen. Det fremkommer imidlertid ikke, etter hva retten kan se, når innlegget skal ha vært publisert.
Det er videre fremlagt en meldingsrekke fra twitter der både Bruun og Soerensen kommenterer. Soerensens skriftlige kommentar, i bevisoppgaven, er at tweeten har en lenke til et blogginnlegg som heter «Nett troll og knulledukke». Soerensen mener denne artikkelen og en karikaturtegning er av henne. Bruun har forklart at innlegget var en henvisning til bloggeren Sofie Elise som hadde blitt kalt «knulledukke» og at innlegget ikke var om Soerensen. Ut fra dateringene på innleggene, ser det ut til at disse er fra 2016, og faller følgelig utenfor tiltalen.»
21-038143MED-TFNO/TSKI, 06.07.2021, Jannecke Tobiassen (ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse)
Kvinnen publiserte saksdokumenter i saken jeg anla mot hennes «Jeg kaller henne Postbudet»-venninne, og brøt med det tredje besøksforbudet. Politiet nekter å straffeforfølge henne. Innlegget hun skrev, ligger her: https://archive.is/YumG2
Hun straffeforfølges ikke.
Hun straffeforfølges ikke. I stedet forsøker hun sammen med denne venninnen å svindle til seg 5.1 million kroner gjennom namsmannen i Øst politidistrikt – med påstander om at venninnen har etterlevd forliket vi inngikk i 2015, og jeg ikke. Det er også usant. Dette er eksempelvis et eklatant brudd, eller en rekke eklatante brudd.
Det er langt flere, som «Jeg kaller henne Postbudet»-sjikanen de forfulgte meg med, fordi jeg 11 dager etter min fars bortgang skulle ha opprettet en parodikonto på «Jeg kaller henne Postbudet»-venninnen.
Den gang henla politiet de falske, likelydende anmeldelsen fra anmeldelseskollektivet hennes. Brudd på det TREDJE besøksforbudet, og hun straffeforfølges ikke.
Kvinnen samarbeider fortsatt med den stalkingdømte og «Jeg kaller henne Postbudet».
Disse tre har samarbeidet i forfølgelsen av hverandres ofre.
De to norske bistår den svenske i hennes forfølgelse av en politiadvokat i Øst politidistrikt.
Lutro bør koke en diger porsjon suppe.
som om jeg skrev om henne og ikke Pride.» Det er mitt navn øverst og nederst på blogginnlegget.
Det er også en gammel historie vedrørende mitt seksualliv, og disse to kvinnene. Altså «Jeg kaller henne Postbudet» og den forfølgelses- og ærekrenkelsesdømte kvinnen. Ifølge disse lokker jeg politi og advokater i «honningfellen», og jeg gjør film- og lydopptak av det de to venninnene kaller «akten», og så presser jeg angivelig de respektive advokatene og politifolkene. Det blir mange vitner i retten når Lutro har fått kokt grøten sin.
Jeg har nemlig ligget med halve Follopolitiet, som i tillegg setter fast forhuden i buksesmekken i samme slengen, ifølge kvinnen som går straffri. Det er ganske mange ansatte i Follopolitiet, og jeg er særlig nysgjerrig på dette med buksesmekkene …
Oppdatert 2026
Saken ble iretteført i 2021. Påtalemakten klausulerte sakens dokumenter, slik at min forsvarer ikke hadde lov til å vise meg hva anklagene mot meg gikk ut på. Jeg fikk innsyn i egen sak etter 2 år, hos forsvarer. Motparten fortsatte å publisere om mine saker, som jeg selv ikke kjente til. Tygg litt på den, opp mot at retten fastslo at saken ikke var etterforsket. Når en sak ikke er etterforsket, så bør i hvert fall meddommerne kreve at saken sendes tilbake til påtalemakten for etterforskning.
Meddommerne i Follo tingrett er jevnt over eldre, passive, og de fremstår uinteressert.
«Før retten går inn på de konkrete tiltalepostene, finner retten grunn til å bemerke at saken bærer preg av manglende etterforskning fra politiets side. Saken er alene basert på anmeldelse inngitt av Soerensen, som i sin helhet er inntatt som bevisoppgave. Politiet har ikke selv sjekket de aktuelle innleggene på twitter o.l. og det er kun Soerensen sitt utvalg av innlegg/tweets som er tatt med.
21-038143MED-TFNO/TSKI, 06.07.2021, Jannecke Tobiassen