Jeg har vært trakassert med besøksforbud i en årrekke. Felles for dem alle er at jeg aldri har vært innkalt til avhør, aldri har fått vite grunnlaget, og aldri har fått innsyn. Marianne Børseth Steensby har relasjoner til alle dem som har vært involvert i den feilaktige saksbehandlingen, som jeg oppfatter som trakassering fra politiet. De involverte har fått svært gode karrierer, og Børseth Steensby løfter dem frem i sin rolle som leder for fagforeningen Politijuristene.
Besøksforbud 2014
Høsten 2014 ble jeg ilagt et ensidig besøksforbud mot en kvinne som skrev om og til meg på min Facebook-side, angivelig etter facerape av en annen, og så i egen identitet, med relativt grov sjikane.
Det viste seg senere at hun hadde anmeldt meg en måned tidligere, og bedt om at jeg ble ilagt besøksforbud fordi hun hadde skrevet til meg at hun ikke ønsket kontakt med meg, og så fikk hun svar når hun kontaktet meg:
Jeg svarte kvinnen at om hun ikke ønsket at jeg svarte henne, så måtte hun slutte å kontakte meg.
21.10.2014 sendte hun meg noen gjenstander som tilhørte meg. Jeg svarte, fordi jeg tok feil og trodde at hun var et normalt menneske som avsluttet konflikter, ryddet opp og gikk videre:
«Takk for line. Sender du vest og pins også?
Kristin»
(23.10.2014)
«Og så mangler jeg den lange metallenken – til hund, altså. Skal jeg fakturere for den, eller vil du sende den med det andre?
Kr»
(24.10.2014)
«Er du så snill å sende hodelykten min snarest? Jeg trenger den når jeg løper med hunden. (Og pinsa mine, som før nevnt.)
Takk for hjelpen, ha en god helg.
Kristin»
(2.11.2014 kl. 18.02)
Lørdag 2.11.2014 kl. 18.24 – altså 22 minutter etter min siste melding til kvinnen, ringte en kvinne i Follopolitiet (Øst politidistrikt) og sa at jeg var ilagt et ensidig besøksforbud mot denne kvinnen. Jeg ba henne dra til helvete, eventuelt komme tilbake med et gyldig besøksforbud.
En time senere, på en lørdag kveld, hadde Follopolitiet (Øst politidistrikt) nok ressurser til å sende tre uniformerte menn ut med besøksforbud for å beskytte kvinnen mot svar fra meg. Jeg ble informert om at besøksforbudet var ensidig: kvinnen kunne fortsette å kontakte meg så mye hun lystet, men jeg ville begå en straffbar handling om jeg svarte.
Kvinnen hadde forfulgt meg i flere måneder, blant annet med biljakt, drapstrusler i brev med mer, dette så jeg for meg som avslutningen. I de meldingene hvor hun skrev at jeg ikke skulle kontakte henne, så svarte jeg at da kunne hun bare slutte å kontakte meg, så skulle jeg slutte å svare. Etter min mening er dette et symptomatisk misbruk av myndighet fra juristene i Øst politidistrikt (den gang Follo).
Ikke grunnlag for besøksforbud
Besøksforbudet ble opphevet i tingretten, hvor kvinnen og jeg ble enige om å ikke kontakte hverandre mer. Begge parter har overholdt dette. Daværende politiadvokat Patrick Steensbys sak ble henlagt uten mitt vitende som «avgjort utenfor straffesak». Jeg vet fortsatt ikke hva det betyr, er jeg funnet skyldig i noe, og så er det avgjort utenfor straffesak eller noe?
Jeg er nok garantert ikke frifunnet, for alle saker Øst politidistrikt får inn med mitt navn, behandles til min ulempe, og jeg får, som sagt, aldri innsyn i egne saker, og aldri forklare meg, og jeg er alltid skyldig, enten jeg skal ha stjålet kjærester jeg ikke har møtt via deres «døde» profil på en nettdatingside, kjørt biler jeg ikke eier (lenger) utenfor en (annen) kvinnes bolig nattestid, eller ha tatt til motmæle, og drevet litt munter harselas med det organiserte nettverket jeg har hatt etter meg siden 2014.
Patrick Steensby
Politiadvokaten bak det ensidige(!) besøksforbudet heter Patrick Steensby. Han ble gift med nestleder for Retts- og påtale (nå Felles påtale, FS) i Øst politidistrikt, Marianne Børseth-Hansen, som skiftet navn til Børseth Steensby.
Patrick Steensby var hennes underordnede i flere år, så fikk han to år i Politidirektorat (sammen med Hilde Bøch Høyer og andre av sine tidligere kolleger), før han vendte tilbake som politiadvokat 2 i Øst politidistrikt, deretter nesten to år i Politidirektoratet.
I april 2025 ble Patrick Steensby konstituert statsadvokat, og etter et drøyt år ble han statsadvokat hos Riksadvokaten, sammen med en rekke av sine tidligere kolleger, som Marthe Gaarder, Daniel Sollie og flere.
Kort etter at Børseth Steensby ble leder for fagforeningen Politijuristene, opprettet hun et underorgan for sivile politijurister, med sin ektefelle Patrick Steensby som styremedlem. Hun mente vel at hennes ektefelle hadde best kompetanse på sivile politijuristers virkelighet, etter så mange år på påtale, med utstedelse av ensidig besøksforbud mot en som beviselig er blitt forfulgt og drapstruet av den som besøksforbudet skulle beskytte, og som vanlig under Børseth Steensby og hennes gjeng: aldri innsyn i egen sak, og i hvert fall ikke noe avhør. Aldri avhør.