En bumerangsak?

– Denne saken er særdeles uheldig behandlet! Jeg forventer nå at ledelsen ved retts- og påtaleseksjonen tar kontakt med klager og redegjør for og beklager den uheldige saksbehandlingen innledningsvis, skrev en opprørt statsadvokat til leder for retts- og påtaleenheten, politiinspektør Jens Elsebutangen sommeren 2001.

Statsadvokaten fortsatte:

– Jeg håper å få saken inn igjen med et skriv hvor det fremgår at politiet iallfall har forsøkt å ordne opp med klager, og hvor en eventuell opprettholdelse fra klager om at det klages, er seriøst kommentert!!

Slik begynte  marerittet med politiet i Ski.

Det er neppe nødvendig å fortelle at jeg aldri har vært kontaktet verken for redegjørelse, beklagelse eller opprydning. Snarere tvert i mot. I årene etter har jeg opplevd at jeg er blitt regelrett forfulgt, og at falske anklager om alt fra tyveri av kjæreste via nettdating-side til bilkjøring i bilen jeg solgte tre måneder tidligere, er tatt alvorlig. Og er blitt behandlet av politiinspektør Jens Elsebutangen personlig, til tross for at Elsebutangen satt som leder av retts- og påtaleenheten i 18 år.

Anmeldelser av dem som anmelder meg for trusler, vold og forfølgelse, er ikke en gang blitt registrert, selv ikke når de har kommet fra advokater.

Harald Skjærvø tilbyr Irene Hov å knekk knea til Kristin Bruun
Kvinnens venn tilbød å ta et hjemmebesøk og «knekk knea» mine, fordi jeg enda en gang hadde invitert henne til konfliktråd.

Politiet har også forsøkt å sverte meg med anklager om «spill for galleriet» fordi jeg i likhet med politiet selv, vedkommendes prosessfullmektig og et par venner, har foreslått at partene møtes i konfliktråd.

Den 14. august i år rykket politiet ut fra Ski med (minst) en uniformert patrulje, til Nesoddtangen brygge. Det er en drøy halvtimes kjøring. De to uniformerte politibetjentene stoppet meg fra å  gå ombord i båten, da jeg skulle i min avdøde kjærestes begravelse.

En av betjentene kontaktet besetningen på båten, og avtalte at båten skulle vente på meg «i ett minutt». Den andre trengte ingen bevis på at jeg var meg, men fortalte meg at jeg var uønsket i min kjærestes begravelse, fordi politiet skulle ha fått melding om at jeg skulle ha skrevet et sted at jeg ville legge meg på kisten hans. Jeg viste hva jeg faktisk hadde skrevet. Fordi politiet ikke beskytter meg, og jeg i praksis står helt uten rettssikkerhet, var det aller første gang jeg var åpen om vårt forhold.

Jeg ble nokså overrasket, for dette er ikke noe man sender ut en uniformert patrulje for, men som ordnes gjennom en telefon – hvis politiledelsen fungerer.

Historien endte med at jeg ikke lenger var uønsket i min kjærestes begravelse, da politiet i Oslo fikk vite at jeg hadde med blomster til båren. Verken arrangøren eller familien kjente til saken, selv om det var dem som skulle ha avgjort om jeg var uønsket eller ikke! Derimot viste den psykisk syke kvinnen som forfølger meg, større innsikt i saken enn hun burde hatt.

Ved utgangen av samme måned, hadde Øst politidistrikt rekordmange saker på vent: over 7.000 straffesaker, mange av dem alvorlige. Man skulle tro at Øst politidistrikt ikke ville kaste bort ressurser på en utrykning med (minst) en uniformert patrulje på bakgrunn av det som viste seg å være en anonym, ondsinnet melding fra den kvinnelige stalkeren.

Politi Øst har også ressurser til å sende en politiadvokat i retten for at jeg skulle ilegges et «gjensidig besøksforbud» mot kvinnen som er årsak til at jeg har flyttet til hemmelig adresse uten å melde flytting i Folkeregisteret, og at jeg sa opp jobben nesten på dagen i 2016. Det er helt uvanlig at politiet sender noen i retten i slike saker, og det er enda mer uvanlig at noen ilegges gjensidige besøksforbud. Særlig at folk som har måttet gi opp å leve et normalt liv med normale relasjoner og jobbsituasjon, blir ilagt besøksforbud mot forfølgere.

Fra dom i saken mot kvinnen, som viser at politiet har sviktet meg fullstendig ved å ikke behandle anmeldelsene, heller ikke klagene på at anmeldelsene ikke registreres, eventuelt ikke etterforskes:

«I perioden fra torsdag 21. januar 2016 og frem til onsdag 4.januar 2017 publiserte hun gjentatte innlegg omhandlende (mitt navn) på Twitter og Facebook og egen blogg, samt kommenterte på andres kommentarer, hvoretter hun blant annet omtaler henne som utilregnelig, stalker, samt retter noen av innleggene sine til (mitt navn)s daværende arbeidsgiver (NN) AS. Hun truet med å publisere og/eller publiserte utleggsforretninger, rettsavgjørelser andre private opplysninger.»

«(Kvinnen)s publiseringer fremstår som regelmessige og systematiske, og tidvis som helt selvstendige «angrep» på
(mitt navn) uten forutgående handling fra (mitt navn) sin side.

Retten peker på at det i bloggen til (kvinnen) finnes en rekke innlegg som «Hva politiet kan
hjelpe deg med?!», «Om å identifisere en stalkern samt om flere rettssaker. I bloggen angis (mitt navn) å samarbeide med en sakkyndig i barnesak mot (kvinnen). Det er beskrevet at straffesaker mot (mitt navn) er henlagt på grunn av tvil om (mitt navn)s tilregnelighet, videre er det fremlagt straffesaksdokumenter knyttet til anmeldelser og klager fra (mitt navn).

Det beskrives videre at (mitt navn) har forfulgt (kvinnen), samt innlegg knyttet rettsaken mellom (mitt navn) og (kvinnen) herunder publisering av dom, sakskostnader og utleggsforretninger. Retten viser til at (kvinnen) har over 4000 følgere på bloggen, og at bloggen er «ratet» slik at et google søk på (mitt navn) vil gi et høyt treff på sjikanebloggen, og som gjør at alle som søker på hennes navn lett vil få tilgang på kommentarene til (kvinnen).

Retten viser videre til at (kvinnen) ved gjentatte anledninger har kommentert i debatter eller på twitter der hun har linket til nettstedet «minekommentarer». Blant annet 18. mars 2016 der hun som en kommentar til et innlegg (mitt navn) har på Twitter skriver «Men han har ikke lest din avskyelige netthets mot andre?!», slik at andre som følger (mitt navn) ledes til sjikanen angitt i bloggen.

Retten bemerker for øvrig at denne tweeten er en kommenter på et innlegg fra 06. september 2015 slik at det utvilsomt ikke fremstår som noen retorsjon. Det er også i tweets fra (mitt navn) lenket til «minekommentarer».

Det legges også vekt på at (mitt navn) fra mai 2016 og retter flere henvendelser til (mitt navn) arbeidsgiver (NN) ved å tagge @(NN) i innlegg rettet mot (mitt navn) der linken til «minekommentarer» er tatt inn, og at hun foretar direkte henvendelser til @(NN) om (mitt navn).
Det publiseres også innlegg rettet til arbeidsgiver gjennom Facebook.

Videre viser retten til innlegg av (kvinnen) på Facebook der hun oppgir (mitt navn)s navn, adresse, salgsannonsen på boligen og arbeidsforhold, samt at hun omtaler (mitt navn) som utilregnelig med link til publisering av henleggelsesbeslutningene.»

«(Kvinnen) har drevet med unødvendig og urimelig sjikane, og hun synes å ha vært drevet av et personlig forfølgelsesmotiv. Slik denne saken ligger an, er (kvinnen) ikke vernet av ytringsfriheten.

Bloggen «minekommentarer» er for øvrig åpen og tilgjengelige for alle på nettet samt indeksert slik at Google – søk på (mitt navn)s navn gi treff på bloggen. Retten viser også til at det er den samlede helthetsvurderingen som er avgjørende herunder (kvinnen)s innlegg på twitter, Facebook, diskusjonsforum og grupper linker til «minekommentarer».

(Kvinnen) har forklart at hun har behov for å meddele sitt nettverk om (mitt navn) og at hun har tatt til motmæle mot de publiseringer som (mitt navn) har kommet med.

Retten kan ikke se at det er grunnlag for å anvende en retorsjons-tilnærming i denne saken og viser blant annet til at (kvinnen) tidligere har tatt til orde for å sende en torpedo mot (mitt navn), at hun var den som hevdet det ikke var inngått noen avtale mellom partene om å fjerne innlegg i 2015, og videre til at flere innlegg ikke kommer etter umiddelbart forutgående innlegg fra (mitt navn).»

«(Kvinnen) har etter rettens syn opptrådt forsettlig, noe som klart fremkommer gjennom hennes hendelser til arbeidsgiver, kommentarer som postes flere måneder etter siste innlegg, og innlegg i diskusjonsforum der hun linker kritiske innlegg om (mitt navn) til sin blogg.»

«Også individualpreventive hensyn gjør seg gjeldende med betydelig styrke, og retten viser særlig til at (kvinnen) gjenåpnet sin blogg i oktober 2017.

Retten peker i skjerpende retning på at (kvinnen) i tillegg til å publisere innleggene på sosiale medier også har fremsatt det som kan oppfattes som trusler om bruk av torpedo, publisert (mitt navn)s adresse og også tatt kontakt med (mitt navn)s arbeidsgiver.

Retten finner at det foreligger grunnlag for å ilegge tiltalte kontaktforbud i 3 år fra rettskraftig dom i medhold av straffeloven (2005) § 57. Basert omfanget av krenkelsene som er fremsatt av (kvinnen), og at hun gjenåpnet bloggen i oktober 2017 mener retten det er grunn til å tro at (kvinnen) vil begå en nye straffbare handlinger overfor (mitt navn).»
17 -144103M ED-FOLL, 19.03.2018

Ledelsesproblem, ikke pengemangel

Historien bekrefter at Øst politidistrikt har alvorlige ledelsesproblemer, og at det trengs opprydning ovenfra og ned, mer enn økte ressurser. Det bekreftes også av de etterhvert mange rapportene. Det er ikke grunnløst at politiinspektør Jens Elsebutangen måtte fratre som leder for retts- og påtaleenheten etter sammenslåingen av politidistrikter:

«Omorganiseringen innebærer sammensmelting av to noe ulike kulturer til en enhet.»

Det er en pen måte å si det på. Under Elsebutangen kan man nok si det har vært en meget spesiell kultur, hvor lov og rett har vært mindre viktig enn – personlige relasjoner – på godt og vondt. Elsebutangen avsluttet sitt samarbeide med kvinnen i mail 22. mars 2018:

«22.03.2018, kl 14:51

Til «Daniel (Sollie)», «(kvinnen)», «(nn)», «Postmottak», «Follo», «post» …

Hei!

Da jeg har gått over i en ny stilling, som ikke på noen måte har noe med behandling av deres saker / mailer/ anliggender å gjøre, ber jeg om at jeg ikke står som adressat / kopiadressat for noen av deres henvendelser / mailer.

Jens Elsebutangen
politiinspektør

Øst politidistrikt»

Politimester Steven Hasseldal skrev allikevel:

«Jeg vil derfor avvise Tonje Brenna og Nina Sandbergs påstander om at Øst politidistrikt prioriterer sykkeltyverier og hasjrøyking på bekostning av alvorlige straffesaker, og at det beordres at de mest bagatellmessige sakene skal avgjøres først, for å pynte på tallene. Selvsagt prioriteres alvorlig kriminalitet høyt. La det ikke være tvil om det.»
(23.11.2018, Østlandets blad)

Første oktober 2018 skriver politimester Steven Hasseldal det motsatte – og her omtaler han seg selv i tredje person:

«Politimesteren og hans stab har satt opp en liste på 50 tiltak for å få opp produksjonen. Der er blant annet forbedret styring og ledelse i straffesaksbehandlingen, tiltak for å rekruttere og beholde kompetanse og midlertidig økning av kapasitet til prioriterte saker.»

«Parallelt jobbes det med kursing og fagopplæring. Blant annet bruker distriktet 18 årsverk til obligatorisk årlig opplæring som et ledd i å heve kvaliteten på etterforskningen.»

Konfliktråd – spill for galleriet sier politidistriktet som ikke etterforsker

Hva mener politiet jeg skulle ha gjort, om invitasjoner til konfliktråd er «spill for galleriet»? Hvilket galleri, i så fall? Politiets sakshåndtering er meningsløs, og om man skal se bort fra at politiet er part i sakene mot meg som gjengjeldelse for at statsadvokaten satte foten ned, må man anta dette skyldes ren inkompetanse. Da er det ikke rart Riksadvokaten reagerer.

Hvem vil leve med en stalker etter seg? Denne kvinnen samarbeidet med stalkeren som forfulgte en politiadvokat i Politi Øst, og som heller ikke fikk beskyttelse. Problemet ser ut til å ligge i Ski.

I 2011 var daværende leder for retts- og påtaleenheten, politiinspektør Jens Elsebutangen, personlig saksbehandler i flere saker som ble slått sammen til to saksnumre. Han mente å kunne fastslå uten etterforskning, at jeg hadde gjort meg skyldig i tyveri av kjæreste via nettdatingside, og at dette var hensynsløs atferd

Jeg siterer fra anmeldelsen kvinnen skrev til politiinspektør Jens Elsebutangen, og driftsansvarlig Kai Jøran Snipstad som var tidligere lensmann i Nesoddden og på denne tiden driftsansvarlig i Follo politidistrikt:

«Neste kontakt hun tar med (stjålen kjæreste) er via en «død» profil han hadde på et nett dating sted kalt (…), (i følge han selv) Profilen hans var ikke aktiv, og bildet han brukte var samme som han brukte på Facebook. Dette var februar 2011.

(Mitt navn) lager mest sannsynlig en falsk profil, og studerer hans profil, for deretter å skrive om sin egen til å passe hans 100%. Systemet fanger opp dette og melder fra om at det finnes personer som matcher deg meget bra.

Hun tar kontakt, og etter 2. mail oppdager (mannen) at det er (mitt navn), og forsøker å avslutte korrespondansen.

Dette er ikke mulig. Hun truer han flere ganger, slik at han til slutt ikke tør annet enn å fremstille vårt forhold som ikke-eksisterende.
En tre dager lang mailkorrespondanse er resultatet av truslene hennes, vanvittig sjikane av meg i mellom truslene.

Denne er vedlagt som Pdf fil.
Det er vel unødvendig å si at vårt forhold og vennskap etter dette er ødelagt for all fremtid.»

Den stjålne kjærestens nettdatingprofil
Den angivelig stjålne kjærestens nettdatingprofil: han var singel.

I høst, mens kvinnen var ilagt det tredje besøksforbudet som Politi Øst nekter å håndheve, fremstilte hun saken med den angivelig stjålne kjæresten slik.

Det har vært mange varianter i hennes fremstilling. Bare det mener jeg bekrefter at jeg har et problem med Politi Øst, som åpenbart synes at enhver anklage mot meg er av det gode, slik at de kan få «noe» på meg, antakelig for at jeg skal fremstå som uten troverdighet.

2018-10-11_Irenehov-bruun-forfulgt-plaget-henrikbakken-vridd-pa-nettdatingprofilen-ih-har-anmeldt-dette-ren-galskap_an

 

Her er noen andre omtaler av saken, fra kvinnen Politi Øst fremstiller som mitt offer. Begge disse uttalelsene ble publisert i full offentlighet av kvinnen i tiden hvor hun var ilagt det TREDJE besøksforbudet, i tillegg til idømt kontaktforbud. Politi Øst nekter å håndheve besøksforbudene hun er ilagt. Jeg fikk blant annet beskjed av politiadvokat Brage Husdal om at jeg ikke behøver å lese hva kvinnen skriver om meg. Da bør han jamen se på hva hun er dømt for. Hun har også publisert en av sine samtaler med samme Husdal.

2018-08-11_ih-bruun-ville-aldri-klart-a-stjele-noen-kjareste_an

2018-08-16_ih-om-kjarestetyveri-an

2 kommentarer

  1. Hei Svada Politiet i Follo er respektløse tullinger. Jeg er i påvente svar. Har bedt om og få lydopptaket fra. Borgrating Lagmannsrett. Dær aktor Daniel Sollie lyver høylytt. Det er sendt til Arkivet Follo Politiet ifølge Borgrating. Har du erfaring med utlevering av rettens lydopptak.

    MVH Frank Fagersand

    Liker

    1. Hei Frank,
      hvis du ikke har gjort opptak selv, er det etter min erfaring helt umulig å få ut opptak. I min sak var det en såkalt «barnevernsaktivist» som var tilstede i retten første dag, som ulovlig publiserte lydopptakene derfra.
      Jeg har enda ikke fått tilgang til aktor Daniel Sollies prosedyre, hvor han påsto at det å kontakte konfliktråd for løsning på stalkingen han selv beskrev som en gjensidig konflikt, var spill for galleriet.

      Han påla også retten å se bort fra det han kalte «konstruert tvil». Det gjorde retten åpenbart, for den ene part er dømt for å ta til motmæle mot det den andre part blir dømt ettertrykkelig for, som vedvarende forfølgelse helt uten grunn.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..