Bumerangsak – anmeldelsen av politiadvokat Gjersøyen

Har Politi Øst påtalekompetanse før habilitet er avklart?

31. august sendte jeg anmeldelsen av politiadvokat Nina Sofie Gjersøyen til Spesialenheten. For å være ryddig, satte jeg Politi Øst og statsadvokaten som mottakere også: Anmeldelsen er vesentlig for årets saksbehandling.

2017-08-31_bekreftelse-anmeldt-forhold-spesialenheten-ninasofiegjersoyen_12174418
Bekreftelse anmeldt forhold, politiadvokat Nina Sofie Gjersøyen. 31.08.2017

31. august hadde jeg dokumentert telefonsamtale med politibetjent Rune Topper, og politiadvokat Daniel Sollie. Jeg ba om innsyn i saken hvor jeg er fornærmet, og det ble avtalt at jeg skulle få komme 12. september. Begge samtalene er dokumentert.

3. september ringte politibetjent Rune Topper meg, og sa jeg var ilagt besøksforbud mot kvinnen som er årsak til at jeg bor på hemmelig adresse, og har sagt opp jobben min. Samtalen er dokumentert. Denne samtalen er senere påstått  å ha funnet sted i begynnelsen av mai 2017. Mer om det kommer senere.

1. november mottok jeg kopi av et hemmelig besøksforbud som skulle være forkynt meg på telefon av politibetjent Rune Topper 31. august.
Besøksforbudet skulle behandles i retten 22. november.
Jeg sendte derfor domstolen lydopptaket av samtalen med Rune Topper 31. august. Politiet leste opp Rune Toppers falske rapport fra samtalen i retten, fordi de ikke kjente til opptaket. Jeg har enda ikke mottatt noen kjennelse fra retten. (11.12.2017)

Ubegrunnet besøksforbud nummer to

Også 3 september nektet politibetjent Rune Topper å opplyse om grunnlag for besøksforbud. Topper nektet meg – igjen – å komme til politiet for å få besøksforbudet forkynt. Han nektet å sende noen til meg for å forkynne det. Uten forkynning er jeg ikke ilagt noe besøksforbud.

– Up yours, tenkte jeg, og glemte derfor det hele. Et ikke-forkynt besøksforbud uten grunnlag, er en nullitet. Jeg har fortsatt ikke kontakt med den besatte kvinnen, som fortsetter å skrive om, og har gjenåpnet sjikanebloggen om meg. Politiet har en svært dårlig sak om de ilegger meg besøksforbud. (Trodde jeg. Det viser seg at politiet kan gjøre nokså som de vil, og at deres påstander ikke ettergås.)

Ikke vært i kontakt med kvinnen siden 11. januar

Politiet bekreftet overfor min advokat i dokumentert avhør 2. juni 2017, at de visste at jeg ikke har vært i kontakt med henne siden 11. januar samme år. Da skrev jeg til kvinnen, og ba henne gi meg og min familie fred i bare ett år, så vi kan få sørge over min fars bortgang dagen før. Det utløste tydeligvis kvinnens raseri. Kan hun ha oppfattet at jeg «stjal» offerrollen fra henne?

MIn far er død
«Min far er død, la oss i fred» skrev jeg 11. januar til den besatte kvinnen. 17. januar anmeldte hun meg for det utroligste. 2. juni bekreftet politiet at jeg hadde overholdt besøksforbudet: jeg hadde ikke vært i kontakt med kvinnen siden 11. januar.

Innsyn – ikke noe besøksforbud

12. september 2017 var jeg hos politiet, og fikk innsyn i saken hvor jeg er fornærmet.  Besøksforbud så jeg ikke, og jeg hørte ikke noe om det. Jeg tenkte ikke en gang på det.

Irene Hov sjikanerer Kristin Bruun for hennes fars død.
28. oktober 2017 omtaler kvinnen som ber politiet gi henne beskyttelse mot meg, min og min avdøde fars relasjon slik. 22. november måtte jeg møte til rettslig behandling av det hemmelige besøksforbudet jeg ble ilagt som hevn for anmeldelsen av politiadvokat Nina Sofie Gjersøyen. Kvinnen ble ilagt besøksforbud for dette og flere andre grove sjikaneinnlegg om meg, uten at politiet har brydd seg med å håndheve dette. Jeg er gjenstand for en rekke nye innlegg i sjikanebloggen, og politiet sier de nå ikke kan stenge den.

 

Rettslig behandling av ukjent besøksforbud

I midten av oktober fikk jeg tilfeldigvis vite av Follo tingrett at jeg skulle i retten 22. november. Det gjaldt et besøksforbud. Det overrasket meg, så jeg spurte om jeg var ilagt besøksforbud.
– Det kan jeg ikke se, svarte damen. Hun fant ut at politiet hadde sendt saken til retten 15. september.

Politiet har plikt til å sende et besøksforbud til retten innen fem dager – ikke virkedager, slik enkelte påstår – når det kreves rettslig behandling. Jeg antok derfor at Politi Øst hadde avslått en begjæring om at jeg skulle ilegges besøksforbud.

Sprøytet om besøksforbud fra 3. september hadde jeg glemt, siden jeg ikke hadde mottatt noe, ikke var blitt avhørt, ikke informert på noe vis. Skal du ilegges gyldige besøksforbud, må du vite hva de gjelder. Og du skal ha kopi.

Er dette brudd på besøksforbud?
Dette søkeresultatet i Offentlig elektronisk postjournal (OEP), kan hvem som helst hente opp. 26. mars i år var alle kvinnens henvendelser om meg. De første er fra 2012: hun ville ha innsyn i hva jeg hadde bedt om innsyn i. Dette er ifølge Daniel Sollie brudd på besøksforbud. Hvis jeg gjør det.

Et overraskende besøksforbud

Kvinnen var på dette tidspunktet ikke ilagt besøksforbud mot meg, og publiserte stadig mer om meg, som mine private dokumenter og overvåkning gjennom hemmelige lydopptak som hennes medhjelpere hadde sendt henne.  (Hun tilhører et miljø som er forholdsvis godt kjent i norske domstoler.)

Anmeldelsene mine for dette ble gitt de merkeligste datoer. Det er årets «sport» fra Politi Øst: det dateres i hytt og pine. Politibetjenten som rødmende må «rette opp» en tilbakedatering fra april 2017 for omfattende brudd på besøksforbud, hvor gjerningsdatoen var angitt til 01.01.2010, for eksempel.

Kvinnen gjenopptok aktiviteten med å skrive om meg på Facebook. Da hun tapte siste omsorgssak (som hun i år anmeldte meg for å ha forårsaket), skjelte hun først ut alle sakkyndige psykologer, også dem hun hadde skrytt opp i skyene.

Så skrev hun at jeg var en svindler, som har delt en sakkyndig rapport om kvinnen. Same procedure …
Faktum er at kvinnen har paranoide vrangforestillinger om hvem som skal ha spredt denne rapporten til hvem.

Først var det meg – i år, og så plutselig ble det hennes tidligere advokat, som representerte henne innledningsvis da jeg saksøkte henne for å få den freden politiet ikke har villet gi.

Alle har brukt rapporten fra 2008, skriver kvinnen. 31. oktober publiserte hun en skjermdump hvor hennes tidligere advokat avslører hennes vrangforestillinger om at jeg skulle ha hacket eposten hennes og sendt advokaten mailer i hennes navn, og sitater fra rapporten hun hater. Kvinnen har forfulgt den sakkyndige psykologen like intenst som meg, og ett år lenger. Det er psykologen, eks-mannen og jeg som er hennes «hovedofre».
Nå må det føyes til at hun også har lagt sin tidligere advokat-venn til på shit-listen.

Andre blir nevnt i blaff fra tid til annen, men vi tre er åpenbart faste stopp på hennes mentale rute, så hver gang noe går dårlig i kvinnens liv, så sjikanerer og hetser hun oss tre med vrangforestillingene sine. (Eller oss fire nå, ser det ut som. Oppdatert april 2018.)

Irene Hov publiserer fra Willochs sakkyndige vurdering
Kvinnen publiserte fra den sakkyndige psykologens vurdering, og den tidligere advokatens avsløring av vrangforestillingene om at jeg hadde hacket eposten hennes. 31.10.2017

 

 

Hemmelig besøksforbud nummer to

19. oktober kom hovedstevnevitnet på døren min, med innkalling til rettslig behandling av besøksforbud. Jeg ble overrasket: det sto på papiret at det gjaldt et besøksforbud jeg var ilagt! Jeg  kontaktet politiet. Man kan ikke stille til rettslig behandling av et besøksforbud man ikke en gang vet hvem det er ment å beskytte. Jeg hadde jo dokumentasjon på at politiet erklærte at jeg ikke hadde vært i kontakt med kvinnen i hvert fall i perioden 11. januar til og med 2. juni i år.

Det hemmelige besøksforbudet gjaldt kvinnen, fikk jeg vite. Ifølge politiadvokat Daniel Sollie hadde jeg begjært rettslig behandling av det ukjente besøksforbudet. Jeg gratulerte ham nok litt spydig med det, siden jeg ikke kjente til det.

Politiadvokat Daniel Sollies trusler

Politiadvokat Daniel Sollie ble sint og uprofesjonell da jeg konfronterte ham med politiets dokumenterte bekreftelse på at jeg ikke hadde vært i kontakt med kvinnen siden 11. januar, da jeg ba henne gi meg og min familie fred i bare ett år.

Daniel Sollie truet med å tiltale meg for alvorlig personforfølgelse. Han eksploderte fullstendig da jeg lo av hans reaksjon på at jeg minnet om at politiet har bekreftet at jeg ikke forfølger noen.

2017-01-11_min-far-er-dod-la-oss-vare-i-fred__an

Sollie  avbrøt meg i ett, jeg fikk ikke fullføre setninger. Til slutt avbrøt han samtalen. Eller sin egen monolog, som dette utviklet seg til. Samtalen er dokumentert.

1. november mottok jeg kopi av det ukjente, ikke-forkynte og ubegrunnede besøksforbudet på mail. Det sto at det var forkynt pr. telefon 31. august, altså dagen for anmeldelse av politiadvokat Nina Sofie Gjersøyen. Mine opptak av samtalene viser at dette er usant.
Det ble påstått i telefon 3. september at jeg var ilagt besøksforbud mot kvinnen politiet bekrefter at jeg ikke har vært i kontakt med siden 11. januar.

Rettslig behandling av ukjent besøksforbud

22. november var jeg i retten for behandling av det ukjente besøksforbudet. Det var en absurd forestilling. Politiet sendte ut blond og pen politiadvokat nummer to. Siden snøen skapte forsinkelser, måtte vi vente på de andre aktørene.

Det er uvanlig at politiet sender noen i retten for behandling av besøksforbud. Det er enda mer spesielt at de gjør det i sak om hemmelig, ikke forkynt besøksforbud. Siden vi hadde litt tid, spurte jeg henne om fremdrift, og når politiet skulle starte opp etterforskning. Ingen vitner var så langt blitt avhørt.
Den blonde svarte at politiet ikke ville snakke med eller føre vitner, fordi politiet satset på skriftlig behandling av saken i januar.

Jeg spurte forundret om ikke domstolen er et muntlig behandlingsorgan, og om ikke politiets etterforskning også skal opplyse det som taler til min fordel. Den blonde nektet da å snakke mer med meg, og det ble litt trykket stemning til min advokat kom. Da tødde hun opp, og forsøkte å overta min samtale med ham. Det ble nødvendig å markere posisjon før dommeren kom, og jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte: min advokat er min «venn», ikke politiets.

Dommerens øyenbryn forsvant opp under luggen flere ganger. Den blonde fortalte domstolen at jeg hadde brutt besøksforbudet jeg var blitt ilagt, flere ganger. Jeg ble opprørt, for der sto politiet og løy, mens deres egne opptak motbeviser løgnene!

Da jeg spurte om sjikanebloggen om meg, som motsier at jeg kan ilegges noe besøksforbud da vi har rett til å ta til motmæle, til og med til å yte retorsjon – altså «ta igjen», mumlet hun så jeg måtte be henne gjenta.
Til slutt oppfattet vi at politiadvokat Daniel Sollie skulle «gjøre noe» med sjikanebloggen om meg. Jeg opplyste retten om at politiet hadde sagt i dokumentert samtale i juni at jeg ikke hadde brutt noe besøksforbud.

Til dags dato har jeg ikke mottatt noen kjennelse.

 

Lojal mot politiadvokat Sollies urimeligheter

16. februar i år skrev Daniel Sollie et notat, som han har unntatt fra behandling av retten. Notatet ville satt saken i korrekt perspektiv. Jeg gjengir derfor innholdet her, uthevningene er mine:

U.t. ringte opp Kristin Bruun i dag. I løpet av samtalen som varte rundt en time og ett kvarter, ble det blant annet redegjort fra u.t. om besøksforbudet rekkevidde; herunder at det kan være i strid med et besøksforbud å publisere offentlige ytringer om vedk. man er ilagt besøksforbud overfor.

Hun fremsto som noe overrasket over dette, uten at u.t. er sikker på om det er tilfelle. Hun ble også informert om at besøksforbudet også innebærer at hun ikke kan svare, dersom den hun er ilagt besøksforbud henvender seg til henne.

U.t. var også inne på vurderingen som ligger opp imot hensynsløs adferd, herunder at det er en helhetsvurdering av omfang og innhold, og ikke den enkelte tweet eller e-postmelding som vurderes isolert.

Hun ble også gjort kjent med at dette også kan gjelde selv om man «kun» responderer på uttalelser henvendelser etc.

Alle som har vært ilagt eller bedt om beskyttelse gjennom besøksforbud, vet at om den det skal beskytte henvender seg til den det skal beskytte mot, så faller behovet umiddelbart bort. Politiet, altså ikke politiadvokater under Jens Elsebutangen, mener at «gjensidige» besøksforbud «nuller ut» hverandre.
Det er nok årsaken til at Daniel Sollie unndrar dette notatet fra rettslig behandling.

Det gjenstår å se om Sollie har rett til å utføre påtalemessige vedtak før spørsmålet om Politi Østs habilitet er avklart. Jeg fremsatte innsigelsen 30. mars i år.
13. juli fattet Sollie noen merkelige påtalemessige avgjørelser, blant annet bøtela han meg for brudd på besøksforbudet som politiet selv bekrefter at jeg ikke har brutt.

8. august informerte han advokaten min om at politiet  vurderer sin habilitet.

13. november løy han til Sivilombudsmannen, som opplyste meg om at politiet hadde sendt meg brev. Det hadde politiet gjort, men ikke om habilitetsspørsmålet.

I dag er det 10. desember, og jeg har enda ikke fått svar på habilitetsinnsigelsen fremsatt 30. mars. I mine øyne har politiet gjentatte ganger bevist at min tvil er solid fundamentert. To hemmelige besøksforbud – en sjikaneblogg som får politiet til å bli mørkerøde i toppen når jeg leser fra den, og talløse oppdateringer med nye hetstråder på Facebook og Twitter.

Daniel Sollie og Rune Toppers hemmelige besøksforbud
Det hemmelige besøksforbudet som IKKE ble forkynt verken av politiadvokat Daniel Sollie eller politibetjent Rune Topper i de dokumenterte telefonsamtalene 31. august 2017. Det må være det samme som Topper ringte om 3. september. I så fall er dette et falskneri. Det er det jo uansett, siden de dokumenterte samtalene viser at påtegning og Toppers egenrapport er usanne.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.